nyvalp.no anbefaler å bruke en kjøpekontrakt
ved kjøp og salg - Norsk Kennel Klub (NKK) har
en standard kjøpekontrakt, finn den her.

Krav som må oppfylles for registrering av valpekull:

- oppdretter må være medlem i en rase- eller distriktsklubb tilknyttet NKK
- tispen må være minst 18 måneder
- tispen må være yngre enn 8 år
- innavlsgrad må vurderes og tas hensyn til
- HD og CL status må være kjent

I Norge er det ca. 560 000 hunder, hvorav ca. 400 000 er rasehunder. Hunder veier normalt fra 0,5 til over 100 kg, avhengig av rase og kjønn. Tispene har normalt løpetid 1-2 ganger årlig, avhengig av rase. Fruktbarheten er på topp omkring 11.-13. dag i løpetiden, og tispene går drektige i ca. 63 døgn før valpene fødes. I de første 8 ukene etter fødselen lærer så tispa valpene alt de trenger for å klare seg resten av livet. Å ta valpene fra tispa før denne tiden er omme, kan derfor medføre en viss risiko.

Kilde: www.wikipedia.no

Veiledning om hold av hund

Brosjyren Veiledning om hold av hund er nyttig, informativ og anbefales å lese. Brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norsk Kennel Klub, Dyrevernsalliansen, Dyrebeskyttelsen Norge, Foreningen for hundeomplassering, Kunnskapsformidling om dyreadferd og produksjonsetikk.

>> Les brosjyren her...

Hundegrupper
Jakthunder kan inndeles på mange måter. I Norge følger man inndelingen fra FCI-systemet. Utenfor dette systemet deler man gjerne jakthunder inn i såkalte hounds og gun dogs.

Innenfor FCI-systemet
Innenfor FCI-systemet inngår drivende hunder, skjellende hunder, støtende hunder, stående fuglehunder og apporterende hunder som hundegrupper. Dette er hunder som primært bruker luktesansen, sekundært hørselen og synet.

Utenfor FCI-systemet
Utenfor FCI-systemet inngår de såkalte fuglehundene (støtende-, stående- og apporterende hunder) i gruppen av såkalte gun dogs. I gruppen av såkalte hounds inngår i tillegg til overnevnte grupper dessuten såkalte hetsende hunder og pariahhunder. Hetsende hunder jakter med synet som viktigste sans og utfordrer selv byttet. Gruppen av pariahhunder bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når de jakter. Hetsjakt er imidlertid ikke tillatt i Skandinavia og en rekke andre land i Europa.

Flat coated retreievere
Apporterende fuglehunder

Jaktformer

Det finnes flere måter å dele inn jakthunder på, f.eks etter hva slags vilt det skal jaktes på.

Fuglejakt
Fuglehunder er typisk stående-, støtende- eller apporterende hunder som er avlet for jakt på en eller flere fuglearter. Slike hunder blir i noen grad også benyttet til småviltjakt, f.eks. på rødrev. Noen fuglehunder har de beste forutsetningene til å jakte på skogsfugl, mens andre kan være bedre på fjellfugl, vadefugl eller ender. Typiske stående fuglehunder er typer som pointere og settere. Typiske støtende og apporterende fuglehunder er typer som spaniels og retrievere.

Småviltjakt
Småvilthunder er typisk såkalte drivende hunder eller kortjagere, selv om det også finnes andre typer som kan benyttes. Disse hundene er primært avlet for jakt på småvilt, men kan i noen grad også benyttes til storviltjakt.

Typisk småvilt er ekorn, mår, hare, rødrev, bever og grevling m.v. Typiske drivende raser for småvilt er f.eks. støvere og spaniels.

Til småvilt som søker tilflukt i huler og lignende bruker man gjerne såkalte drivende hihunder, eksempelvis dachs, eller hetsende hihunder av terriertypen. Også såkalte treskjellere kan være ypperlig egnet til småviltjakt. Andre typer er såkalte hurtig drivende hunder som mynder, podencoer og flere pariahhunder.

Storviltjakt
Storvilthunder er typisk skjellende (men ikke alltid) hunder av spisshundtypen, men også noen drivende hunder kan egne seg til storviltjakt. Storviljakt med hund kan også inndeles som jakt med løshund (skjellende hunder) og bandhund (hunder som ikke skjeller).

Eksempler på skjellende hunder er f.eks. grå elghund, sort elghund, jemthund, karelsk bjørnehund, svensk elghund og finsk spets m.fl. Disse hundene er primært avlet for jakt på vilt som stilles f.eks. elg og bjørn (stilles på bakken). Kun hunder med en maksimal boghøyde 41 cm er tillatt brukt til rådyr- og hjortejakt (typisk hunder som dachs, drever, basset, beagle og mindre spaniels).

Duetrening - underholdende tidsfordriv?

Ønsker du å avdekke din hunds medfødte egenskaper og virkelig avsløre hva som skjuler seg av instinkter i hunden din? Hvorfor ikke bruke noen få kvelder på å analysere hunden, slik at du kan danne deg et reelt bilde av svakheter og styrke i fuglesituasjoner?

Artikkel av Jostein Hellevik

>> Les artikkelen...

Jaktprøve for aller første gang

Jaktprøve kan være en fornøyelse og gi deg gleder langt utover det forventede. Det kan også bli en gedigen skuffelse å høre at dommeren ikke er så begeistret for din øyesten. Tap og vinn med samme sinn, sier et gammelt ordtak. At det gamle ordtaket ikke alltid blir etterfulgt er det mange eksempler på. Her er litt informasjon hvordan du best mulig kan forberede deg på jaktprøve og videre ha en godt grunnlag til å rydde hylla for din aller første jaktpremie.

Artikkel av Jostein Hellevik

Klasser og premiering
.

Juniorklasse (JK):
Unghundklasse (UK):
Åpen klasse:
Brukshundklasse (BK):
Championklasse:
Veteranklasse:

9-18 mnd
15-24 mnd
over 15 mnd
over 9 mnd
Norske champion
over 7 år

Eksempler på forskjellige typer enkle og pene utstillingsbånd.
De skal helst være diskree og ikke ta fokus bort fra hunden som skal bedømmes på utstillingen.

Alle hunder som skal delta på utstillinger eller andre arrangementer må fremvise gyldig vaksinasjonskort.

Hundegrupper Jakthunder kan inndeles på mange måter. I Norge følger man inndelingen fra FCI-systemet. Utenfor dette systemet deler man gjerne jakthunder inn i såkalte hounds og gun dogs.

Innenfor FCI-systemet Innenfor FCI-systemet inngår drivende hunder, skjellende hunder, støtende hunder, stående fuglehunder og apporterende hunder som hundegrupper. Dette er hunder som primært bruker luktesansen, sekundært hørselen og synet.