Duetrening er dommedag for fuglehundens bruksegenskaper både på godt og vondt. Blir dette utført riktig, finnes det ingen mer tilnærmelig bedre måte å kunne gjennomskue om hunden fortjener tittelen: jakthund!

Her kan du stemme alle strengene som har med fuglearbeid å gjøre, og sluttresultatet kan dermed bli den flotteste melodi du noen gang har hørt. Som om det ikke er nok, er gitaren like hel, uten en skramme.

 

Noen ganger kan latter og paniske tilrop høres på en vindstille varm sommerdag. Deltakere på et av de mange sommerkursene løper side om side i håp om å få sin håpefulle først til duemaskinen. Underholdningen skaper latterbølger og gang på gang presses hundene i håpløse komprimerte terreng som er smekkfulle av vitring etter utallige duemaskiner. Drøssevis med blindstander, forsiktige og småtrege hunder forsøker etter beste evne å finne den rette virtingen i luktekaoset. Jo, menneskene ler og storkoser seg mens de innbitt forsøker å vinne en 10 kilos sekk med et eller annet hundefòr. Noen ganske få klarer å se galskapen og videre trekke konklusjonen at hunden er den store taperen av slik en opptreden.

 

Hunden er ikke utstyrt med latterutbrudd, den lever og oppfører seg etter urgamle innavlede instinkter som lett kan bli rasert av uvettig duetrening. Mange stiller seg negativ til duetrening og det er svært forståelig når en ser krampeamatører ta seg godt betalt for å utføre vranglære til førstegangs eiere av fuglehunder.



HVORFOR DUETRENING?

● For å kunne bli kjent med hunden i fuglesituasjoner.
● Du vil kunne fastslå om hunden er i besittelse av tilfredsstillende standinnstinkt.
● Du vil også få avslørt om hunden din er stødig i stand og virkelig klarer å bli stående.
● Du kan etablere reisingsordre.
● Du får se om hunden innehar den viktige egenskapen - sekundering.
● Du kan foreta nødvendige små forsiktige justeringer, som å skape muntlig         forståelsesfull kontakt med hunden i fuglearbeid.
● Du kan lage rutiner og videre overføre følelsen av trygghet, samarbeid og selvsikkerhet for hunden i stand.
● Du og hunden lærer hverandre å kjenne i fuglesituasjoner og er dermed godt forberedt på hva som venter dere på fjellet.
● Ved ren støkktrening får du hunden komplett rolig i oppflukt.


 

HVEM HAR BEST UTBYTTE AV DUETRENING?

● Utvilsomt de unge jomfruelige hundene.
● Alle hunder som ikke har flere års fartstid i fjellet.
● Eldre og erfarne hunder har kun utbytte av ren støkktrening for hovedsakelig å oppnå ro i oppflukt.
● Hunder som er trege reisere.

 

HVORFOR IKKE RAPPHØNS ELLER FASAN?

Det er svært viktig å huske at vi har med unge og uerfarne hunder å gjøre. Derfor skal vi rydde banen for problemer og videre gjøre det enklest mulig for nybegynnerne.

 

1. Ved bruk av duer så vet vi nøyaktig hvor fuglen befinner seg.
2. Vi vet at fuglen ligger fullstendig i ro.
3. Vi bestemmer helt og holdent når fuglen skal fly.
4. Dua forsvinner helt vekk fra oppfluktstedet.

Ved å benytte rapphøns og fasaner på pur unge hunder, så er risikoen for å skape unødig forvirring og vanskelighetsgrad til stede.

1. Hvordan vet du med sikkerhet hvor fuglen er?
2. Du blir tvunget til å gi reisningsordre for å få fuglen i luften
3. Vil fuglen lette på normal praktisk avstand - eller må du benytte en pinne for å dytte fuglen på vingene?
4. Hva gjør du hvis fuglen kun flyr 10 meter og setter seg igjen?
5. Hvorfor skal hunden på førstegangstrening lære seg å fotfølge løpene fasaner?
6. Når fuglen letter, er det da flere igjen på oppfluktstedet?


Etter min mening vil fasan og rapphøns være ypperlig trening for den erfarne hunden eller den hunden som har mange fuglearbeid bak seg. Ofte kan løpene fasaner være like krevende som rastløse tiurer og det synes helt unødvendig å utsette ungdommen for det, før den har lært seg grunnprinsippene i et fuglearbeid.

 

Hvorfor la guttungen øvelseskjøre på speilglatte veier med hyperrask bil, når du har muligheten til å benytte mindre sprek bil i trygge omgivelser?

Ønsker han å utfordre skjebnen kan han ha større mulighet til å lykkes når han har kjørt seg inn litt.



NÅR OG HVOR KAN EN HA DUETRENING?

Hvor som helst og når som helst.



HVOR MANGE GANGER MÅ EN BEREGNE DUETRENING
FØR EN ANSES SOM FERDIG UTLÆRT?

Normalt sett er 4 ganger nok.
1. For å finne standen.
2. For å etablere fuglearbeidet.
3. For å provosere hunden og gi den jaktlige sammenligninger.
4. For å foreta støkktrening og få den komplett rolig under oppflukt.


 

HVOR MANGE DUER PR GANG?

Ca 15 duer er disponible pr. gang. Den første treningen krever flest og senere vil det avta noe.



LUKTER DUER LIKE BRA SOM RYPER?

Ja, i aller høyeste grad. Du vil erfare at en ung hund som ikke har fartstid i fjellet har stor interesse for det meste som beveger seg. det kan være alt fra høstløv i vinden, spurv på tunet, sommerfugl i hagen, flue på stuebordet og mye, mye mer.

 

Når en presenterer en sprell levende due som videre kastes opp i luften og flyr bort, ja da har du fått all den oppmerksomhet som behøves. Om den lukter muggent eller som duften av nystekte vafler spiller ingen rolle. For hunden kan den lukte hva den vil, den har sett at den flyr og da er det viktigste for hunden avslørt. Det er da de nedavlede jaktinnstinkter overtar. Om en smurte dua inn med diesel, ville hunden reagert på denne lukten og om en hadde duppet den i salmiakk, ja da ville det vært duften som fikk hunden i spikerstand. For hundens del er det vesentlige at denne fuglen vekker jaktinnstinktet og det spiller mindre rolle hva den lukter.

 

Om gule makrellbokser kunne fly, kunne de vært benyttet, og om skilpadder hadde hatt vinger, ja så kunne vi benyttet dem også. Hadde vi plassert en melkekartong synlig hver gang dua lettet, ja da ville hunden stått fast ved synet av en melkekartong. Det er svært vesentlig å forstå prinsippene her. Duer likner ryper og i tilegg er de trofaste og billige i drift.

 

HVILKE FORBEHOLD BEHØVES VED DUETRENING?

- Du bør ha en rimelig god kontroll over hunden.
- Den bør være delvis grunndressert og videre kunne jobbes med og tas i uten å være krakilsk.


 

SPILLER VÆRET NOEN ROLLE UNDER DUETRENING?

JA, I ALLER HØYESTE GRAD.

Det bør være bannlyst å drive duetrening uten å ha tilstrekkelig med vind. Har du bestilt duetrening en varm vindstille dag er du bedre tjent med å sitte hjemme å se malingen tørke på veggen eller å ta hunden på duetrening. Skal du gå på skøyter, trenger du is. Skal du svømme, trenger du vann. Skal hunden ha utbytte av duetrening, trenger den vind. UNNGÅ derfor å trene på vindstille dager.

 

Husk at duetrening foretas totalt 4 ganger og du har all verdens tid på å få utført dette. Hvorfor da kaste bort tid og penger på uvettig trening som er direkte skadelig for din hund?

 

ER DET ANDRE SPESIELLE HENSYN Å TA VED DUETRENING?

JA. Hunden skal aldri være i nærheten av duemaskiner og dueoppsamlingskasser uten at det drives hensiktsmessig trening på den. Hunden lever i en lukteverden og vil selvfølgelig reagere hvis den står i vindretning i nærheten av en duemaskin. Det å passere tomme duemaskiner på rett side av vinden er også tankeløst og vil skape full forvirring hos hunden. Lukt vil uannsett sitte igjen på maskinene og ved å trekke hunden vekk fra en tom maskin og videre putte inn en due og gå opp igjen til samme maskin vil være frustrende og skadelig for hunden. Etter at duen har tatt til vingene skal hunden utrede og videre fjernes totalt vekk fra området før ny due presenteres for hunden.

 

Det vil også være lurt å rusle blant liknende områder som treningen foregår mellom duepresentasjonene. Dette fordi den ikke skal tro at det alltid er mindre enn 30 meter til nærmeste due. Hvis ikke får du fort en snikehund som går i evigvarende avanse under treningen. Bare prøv å forestill deg hvordan en hund ville reagert hvis du skulle passert 2 rypekull før du skulle vise den en rype som lå bortenfor alle de andre. Hvis 3 kull lå som perler på en snor, ville det være ren galskap å gå forbi 2 kull for å ta stand på et tredje. Slik er det også med duetrening.

 

Duelukten er HELLIG og må ALDRI passeres uten at det er meningen. Dette slurves det enormt med under forskjellige kurs rundt om i landet. Legger du merke til slikt under kurs, bør du forlange en forklaring på det umiddelbart.



HVILKE EGENSKAPER BLIR AVDEKKET VED HJELP AV DUETRENING?

● Du vil få et soleklart svar på om hunden virkelig har odelsmerke inntakt, nemlig om standen er tilstede.
● Du kan avsløre en fremtidig dårlig reiser.
● Du kan danne deg et solid inntrykk om hardhet, intensitet, konsentrasjon, avanse eller om den kommer som en kule mot fuglen.
● Det som jeg personlig synes er det mest spennende, er hvordan inngangen på fugl er, dvs hva gjør hunden i det øyeblikket den treffer vitringsstrålen?

Noen reagerer spontant og fester stand umiddelbart vitringen treffer. Andre hunder trenger flere meter etter at vitringen har truffet før de omsider glir inn i stand. Noen ganger kan en måle inngangen på fugl i meter, andre ganger i sekunder.

 

Under praktisk jakt søker hunden i kupert terreng ofte i 20 -30 km i timen, den hunden som da vil lykkes er den som har den raskeste inngangen på fugl. 1-2-3-4 sekunder er utrolig mange meter i stor fart. Med svak eller for sen inngang er hunden langt inni kullet før den kunne tenkt seg å tatt stand. Med andre ord, inngangen er kjempeviktig. Man skal ikke behøve å gå kirkegulvet til endes, før man skjønner at man er i ferd med å bli gift.

Så med noen duetreninger vil du på en skånsom og ærlig måte finne ut om du er i besittelse av en skinnende diamant, rustfritt stål eller mosegrodd gråstein. Sluttresultatet er ærlig. Fungerer ikke hunden etter å gått gjennom duetrening på en fornuftig måte, ja da klarer den seg heller ikke på fjellet. Erfaringen tilsier at ingen hund som mislykkes på duetrening, har plutselig blitt god senere. Desverre for mange er svaret du får etter duetrening det reelle.

 

LYVER DUETRENING NOEN GANG?

Ja, det kan hende i gitte tilfeller, men har sin naturlige forklaring. Når en hund blir født er standinnstinktet allerede på plass. Det er ingen stor heksekunst å få en 8 ukers valp til å ta spikerstand, hvis den har rett dose standinnstinkt. Jaktlysten derimot, er noe hunden pådrar seg etterhvert som den blir utviklet. Hvis en omsetter dette til ballonger, så må jaktlysballongen stå i stil og samvær med standballongen for at hunden skal makte å ta stand og videre bli stående.

 

I praksis vil det si at når du tester hunden din på duetrening 8 mnd gammel, så kan den stå som en påle og virkelig gi deg positive nykker. Standballongen er da som den ble født med. Når du da videre gir hunden en høst og kanskje en vinter, ja da har du utviklet jaktlysten tl det maksimale. Noen ganger er da jaktlystballongen sprekkeferdig og står ikke lenger i stil med standinnstinket. Ofte hører en hundeeiere som bedyrer, - jammen jeg skjønner ingenting, hunden var jo knallgod før, når den var ungdom.

Duetrening avslører også den dårlige hunden fullstedig. Har den manglende standinnstinkt og konsentrasjon, ja da er det blottlagt og avklart en gang for alle.

Hvorfor ikke bli opplyst om det, så slipper du å vente i årevis på noe som aldri vil skje.