Skuddtilvenning

 

For mange år siden solgte jeg en aldeles nydelig valp til en tilsynelatende fornuftig fyr. Datoen han fikk valpen var 19 august. Den 23 august kom han og leverte valpen tilbake, og ville ha ny på garantien. Grunn: Valpen var skuddredd og nervevrak snaut 9 uker gammel. Dette talentløse og uvitende mennesket hadde da tatt med seg valpen under åpningen av andejakta. Vi var 4 mann og fikk 16 ender første dag, småskrøt tullingen. Denne mannen er også kjempekandidat til å underholde familie og venner, med å løpe etter hunden med støvsugeren. Skulle du da sitte der fortvilet å gråte over en skuddredd hund, kan du faktisk bare seile avsted i din egen selvpåførte sjø.


 

KVALITETSTEGN

Det er ikke tilfeldigheter som gjør at gamle hunder hører dårlig. Selv har jeg en formening om at til fortere den mister hørselen, jo bedre er den sannsynligvis. Forklaringen til det er like innlysende som enkel. Den hunden som virkelig er dyktig og tilfredsstiller jegeren er jo stort sett på jakt konstant. Det er den hunden alle spør om å få låne når du selv ikke bruker den. Hunden er hele tiden i kjempeform og lever nærmest som i paradis. Prisen den må betale for sin dyktighet er kraftig redusert hørsel. Hadde hunder kunnet snakke, ville den helt sikkert sagt "det var verdt det".


 

TA HENSYN

Jeg har sett svære elgokser slippe unna fordi jegeren stresser med å få puttet inn lyddempere i ørene. Rådyrbukken som elegant tripper avsted, etter å stått å sett jegeren som iherdig skrur bomullsdottene slik at en kunne tro de hadde gjenger. Jeg hadde heller ikke blitt overrasket om noen holdt seg for ørene, idet de rigget seg til med en skikkelig brakfis. Det jeg til dags dato aldri har opplevd er at noen så mye som nevner dette under praktisk jakt. Det er for våre firbente venner et svært urettferdig hensynskille mellom våre ører kontra hundens. Hadde hunder hatt et valg, ville de sannsynligvis vært enig i at hørselen er den egenskapen det trengs å ta minst hensyn til. "Vi finner rypene uten den, og i tillegg roser aldri eier meg allikevel" kunne mange fuglehunder sagt rettmessig ha sagt.


 

BEGYNN FORSIKTIG

Allerede som liten valp kan en forsiktig venne den til forskjellige lyder. Alle som har opplevd en valp vil se at første gang du spaserer langs veien, vil den reagere med frykt og redsel på bil o.l. Dette avtar etter hvert som hunden nesten daglig opplever dette, og etter en kort stund er det helt greit. Slik er det med de aller fleste hverdagslydene, og gradvis bygger hunden seg opp selvtillit angående forskjellige lyder og lydnivåer. Her kan du under oppveksten til hunder være observant å videre legge merke til hvis hunden er spesielt varsom på de fleste uanmeldte lyder.


 

Når du ser hunden er trygg, kan en gjerne overdrive lydnivået med litt kjøkkenredskaper under foringen. Å bruke hunden som tilskuer når du klipper er også en grei måte til å la den venne seg til litt spesielle lyder. Poenget her er at du har god tid og trenger ikke å forhaste deg i hele tatt. Selve skuddtilvenningen har ikke noe stort for seg før hunden begynner å nærme seg alder for å bli med på fjellet. Hvorfor skal en slå seg på brystet å skryte av å ha en valp som beviselig ikke er skuddredd?. Du har faktisk ingenting å vinne med det, men så uendelig mye å tape hvis det nå skulle gå galt. LES REPORTASJE ANGÅENDE NYTTÅRSFEIRING. (nyvalp.no red. anm. se www.hovdmyra.no)


 

Noen sverger til å avgjøre det hele i en jaktsituasjon, der en bruker hundens egen jaktlyst og jegerens treffbarhet som den avgjørende faktor. Jeg har mange ganger hørt og heldigvis bare noen få ganger lest at du MÅ treffe rypa i første forsøk i hundens stand. Er du ikke flink med hagla, ja så få med deg flere som kan bli med å sikre fellingen av fuglen. Her blir det videre understrekt at det er superviktig å treffe og kan få fatale følger hvis ikke. Deretter skal hunden bli med å bringe fuglen inn, legge den varsomt i sekken, ta rypa ut vel hjemme, se på når du henger den opp og til slutt være med når den skal legges i fryseboksen. HENSIKT: Hunden skjønner hvorfor det sier pang. Den skal også skjønne at den skal tas vare på og videre foredles. Alle bitene faller på plass for hunden når den får litt sauseben etter rypemiddagen. DETTE ER HELT PÅ KANTEN TIL SOLID VRANGLÆRE. Først og fremst TENK SELV. Hvorfor skal hele din hunds fremtid som jakthund avhenge rypa går i bakken eller ikke. Hva med den vanvittig sjokkartede smellopplevelsen hunden blir utsatt ovenfor. De fleste vil kunne si "Jeg gjorde det på den måten og det fungerte bra". Det kan de selvfølgelig ha fullstendig rett i , men spør den stakkaren som det ikke fungerte for, han angrer bittert at han lot seg påvirke til å tro "Nå eller aldri, jeg må treffe".

 

All opp og ned og inn og ut av sekken og opp på hytteveggen og videre oppi fryseboksen er faktisk svært likegyldig for hunden. Etter at rypa har falt og sprellet ifra seg er de fleste hunder nærmest likegyldig angående rypa og har mest lyst til å finne flere levende.

 

FREMGANGSMÅTE

Følgende fremgangsmåte er utprøvd på et stort antall hunder, og aldri har noen hatt problem med skudd i etterkant. Når hunden etter hvert vokser opp og skal bringes inn i jaktsituasjoner bør den selvfølgelig forberedes nøye slik at ubehag unngås. Ta til eksempel hunden ut på vanlig tur i utmark, der du på forhånd vet at den vil søke og er dermed opptatt med å oppsøke lukter. Sørg for at denne turen innefatter litt dårlig vær, aller helst en regnfull dag med vind. Dette vil da bidra som en slags lyddemper for hunden. Du har videre med deg startrevolver( 6 eller 9mm) eller hagle og forflytter deg i motvind. Nå vil hunden ligge ute i søk å og være opptatt av det. Når hunden har en avstand på 50 - 100 meter snur du hagla i medvind og drar av et skudd. Nå må du være observant og legge merke til hva hunden foretar seg.

 

FORTSETT Å GÅ SOM OM INGENTING HAR HENDT. Reagerer hunden med å komme inn til deg sier du bare noen vennlige ord mens ferden fortsetter. IKKE STOPP FOR Å SETTE DEG NED Å TRØSTE HUNDEN HVIS DEN OPPFØRER SEG UØNSKET. Det vil i så fall forsterke den negative opplevelsen for hunden. Mest sannsynlig vil hunden stoppe søket idet skuddet går, for å sjekke om det er farlig og vil se også på din oppførsel om du også syntes det var like farlig. Dvs hunden stopper et lite øyeblikk og kommer sikkert innom deg for å innhente litt opplysninger om dette smellet. Du svarer med å skryte av hunden samtidig som du går videre. Når dette fungerer og du har gjentatt det 2-3 ganger, gjerne med 10 minutts mellomrom, da er du klar for neste skritt i denne prosess (ikke overdriv skytingen). Nå vil du se at hunden ikke hefter seg av skuddet og gir deg da signaler om at den er trygg tiltross for smell. Nå snur du hagla i retning framover himmelhøyt over hunden og skyter når den er i søk langt der ute. Dette resulterer i at lyden blir kraftig forsterket. Stikker den innom for å hilse på forstsetter du å gå som før. Forsett dette til hunden er trygg og ikke hefter seg nevneverdig med skuddet. Forsiktig korter du inn avstanden mellom våpen og hund. På denne måten nærmer hunden seg våpenet og tilhørende smell i trygge omgivelser.

 

HUSK AT DU KUN DRAR AV SKUDD NÅR HUNDEN SØKER ELLER ER OPPTATT MED NOE INTERESSANT. Ta deg god tid og bruk gjerne mange turer for å oppnå dette. Skudd er ikke dyrt, mosjon og tur er sunt osv, med andre ord, det finnes ingen god grunn til å haste seg gjennom dette. Når dette fungerer tilfredsstillende, dvs. fyre av skudd i nærhet f. eks 10 - 50 meter er dere klar for å forflytte dette til fjellet og påfølgende fuglearbeid. Lån gjerne med deg en 9mm startrevolver eller aller best en 6mm startrevolver. Vær klar over at en hund med liten eller ingenting jaktlyst vil ha en mye større fryktopplevelse enn en virkelig jaktsugen hund. Ta hensyn og observer nøye de første jaktsituasjonene.

 

VIT AT LYDEN RETT FORAN HAGLEMUNNINGEN ER SVÆRT KRAFTIG. Tålmodighet lønner seg. Det å få en hund skuddredd er enkleste sak i verden, å kurere skuddreddhet er derimot en stor utfordring som sjelden lykkes. Med andre ord, et supertalent kan spoleres med en eneste nyttårsrakett.

 

Det å snu en hunds redsel for skudd krever tålmodighet, forståelse og korrekt oppfattelse av de signaler hunden gir under prosessen. Prøv aller først å sette deg godt tilrette og tenk nøye gjennom hvor den oppståtte redselen stammer fra. Klarer du å minnes tilfeldigheter eller plutselige hendelser der hundens frykt oppsto?. Som regel er knuten på tråden en kombinasjon av flere hendelser i forbindelse med skytesituasjon. Uten at du bevisst har lagt merke til det kan hunden ha blitt vettskremt i en eller flere jaktsituasjoner. Det du må forsøke er å bygge opp igjen et fullverdig tillitsforhold med hunden slik at den føler trygghet sammen med deg. Når det er i orden begynner du å arbeide med å forsiktig nærme deg steder hvor det er endel bråk.

 

For noen år siden fikk jeg ansvaret for en hel del utenlandske hunder som var kommet til lands for å foredle vårt jaktblod. Nesten alle disse hundene var blitt utsatt for langvarige karantene opphold. Noen av dem hadde faktisk ikke opplevd noe annet da de var forholdsvis unge. Når de kom innenfor våre landegrenser var de naturlig nok redd alt. Biler, mennesker og faktisk hva som helst kunne skremme dem så enormt at en knapt kunne tro de turte stå oppreist. Hvis de ikke kunne flykte fra, la de seg på bakken og pissa seg ut. Dette var i utgangspunktet nærmest en håpløs oppgave, der en skulle jakttrene disse og videre føre dem på jaktprøve.

 

Poenget mitt her er at disse er i noenlunde likhet med en skuddredd hund. Disse hundene ble da daglig fraktet inn til sentrum og i flere timer kunne vi sitte på en benk og bare observere og motta inntrykk. Etter noen dager kunne vi begynne å bevege oss forsiktig i sentrum, der det for hunden var farlige mennesker, trafikk og mange uvanlige lyder. Tidligere var det komplett umulig fordi hundene nektet å gå i slike omgivelser. Forsiktig beveget vi oss rundt og bygget opp Norges mest langsomme tillitsforhold. De fleste av disse hundene ble aldri jakthunder, til det var deres redsel og skrekk inntrykk for dypt plantet. Noen få av dem kunne brukes og kun en klarte å få nok selvtillit til å være seg selv uansett hvilke forhold den befant seg i. Denne historien forteller vel egentlig hvor vanskelig det er å rette opp denne redselen.

 

BENYTT HUNDENS EGENSKAPER

Er du i besittelse av en hund med stor jaktlyst, eller andre egenskaper som kan bidra til at viljen til å utføre blir større, eller overgår redselen, benytter du deg selvfølgelig av dette. Du må bli litt enig med deg selv om at det er viktigere å løse dette problemet enn å ha en hund som er rolig etter oppflukt. Derfor kan en bruke akkurat den anledningen til å løse opp litt. La gjerne hunden få løpe etter litt, slik at den får en slags belønning rett etter oppflukten, dvs. akkurat der hvor skuddet normalt blir avfyrt. Kall det gjerne en avledningsmanøver. Problemet er her at du bør flytte den samme situasjon ned av fjellet og til et sted der den normalt ikke jakter. Grunn: På fjellet befinner du deg på finaleplassen eller hovedarenaen der dere i mange år skal glede hverandre. For meg er den plassen hellig og all skittentøyvask skal foregå en annen plass. Finn derfor egnet plass på lavlandet og skriv ut kladdebøkene der. Når tillitsforholdet er i orden og hunden er kjempeopptatt med noe som virkelig hefter den, da begynner du. Få tak i en 6mm startrevolver og benytt samme metode som nevnt tidligere. husk å bruke vind, snu revolver i medvinden, gode tidsrom mellom skuddene og til slutt observer nøye hundens reaksjoner. Når du er trygg på å lykkes, gjøres det samme på fjellet under fuglearbeid. Ikke glem å begynn mykt.

 

SISTE FORSØK

Dette opplegget kan i utgangspunktet være usmakelig lesning for mange, men den som er den ulykksalige eier av er livredd hund vil ha en viss forståelse. Ta med deg den skuddredde hunden ut på et snauklipt stort område lignende golfbane. Det skal være snauklipt fordi at alt som skjer der skal være opp i dagen og ikke ned imellom lyngtuer osv. Dagen bør være vindfull og aller helst regn i tillegg. Få med deg en kompis og bring videre med 10 levende duer. Duene kan du fange i byen, der de fleste kommuner sliter med overproduksjon av disse og må videre engasjere diskré jegere som fjerner en viss mengde hvert år. Kompisen tar ut en due av kassen og plasserer selvfølgelig kassen slik at hunden slipper å få vitring eller blir heftet på noen måte. Du setter deg ned på huk sammen med den skuddredde hunden og ber kompisen komme bort og holde fuglen flaksende over hunden.

 

Når du da har oppnådd full oppmerksomhet fra hunden, kastes duen ut i medvind. Kompisen din som er en habil skytter legger an hagla og videre feller fuglen som da helt åpenlyst deiser i bakken. HER ER DET VIKTIG AT FELLINGEN MÅ SKJE I MEDVIND OG SKYTTER MÅ STÅ ET LITE STYKKE FORAN HUNDEN PGA LYDREDUSERING. Det du oppnår med dette er at hunden sitter i utgangspunktet så opptil deg som den kan komme (med andre ord trenger den ikke oppsøke deg for å få trøst, du sitter jo allerede der) Skuddet blir redusert pga. vindhensyn, og resultatet av smellet blir umiddelbart observert av hunden. Når fuglen deiser i bakken så fjøra fyker, løper du rosende og opphissende sammen med hunden frem til fuglen. Gjerne ta fuglen og kast den i luften, og spring sammen med hunden og ros uhemmet.

 

Om nødvendig bruk dua som en slags leke. Når dette er gjort og hunden er med på leken, gjentas prosessen mens du observerer hundens reaksjon nøye. IKKE OVERDRIV. Om du nå skulle bli superfornøyd og få umiddelbar positiv reaksjon må du likevel være ytterst forsiktig så du ikke blir for ivrig. Oppnår du kun en liten bedring kan det være en ide å bruke en ferdig hund som kan friste den skuddredde til å bli med på leken. Lykke til skal du ha uansett, det trenger du.