Affenpinscher

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: Affenpinscher er en meget gammel rase. Kunstnerne Jan van Eyck og Albrecht Dürer, som virket på 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet, har flere ganger avbildet denne hunden på side portretter. I den tyske stamboken omfattet rasen Affenpinscher i 1870- og 80-årene kort, lang og strihårede dvergpinschere. Først i 1896 ble rasen delt opp i affenpinscher og dvergpinscher. I den opprinnelige standarden ble affenpinscheren beskrevet som "ein kleiner Teufel voll Gift und Galle", i betydningen av at den var "en liten djevel full av eder og galle" mot alle dem som den ikke kjente. Kanskje var det slik den gang – nå er i alle fall hunden betydelig mer sosial, en flink vakthund og en hyggelig selskapshund.

Afghansk mynde

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Den afghanske mynden er en urgammel rase og regnes blant de orientalske myndene. Rasen kommer fra Afghanistan, der den fins i en mengde lokale varianter. Den er hovedsakelig blitt brukt som vakt- og hushund, men på slettelandskapet også til jakt på ville klovdyr, ørkenrev og kanin. Den ble også av og til brukt som gjeterhund. På slutten av 1800-tallet kom de første afghanske myndene til Europa. Etter første verdenskrig ble rasen etablert som utstillingshund, og til en viss grad også som veddeløpshund. Afghaneren er i våre dager en av verdens mest iøynefallende utstillingsraser.

Amerikansk cocker spaniel

Hjemland: USA

Rasehistorie: Amerikansk cocker spaniel nedstammer fra den engelske cocker spanielen, og er i størrelse den minste av spanielrasene. Begge rasene har en liten og lavstilt spanielhann, Ch. Obo, som sin stamfar. Han ble født i 1879, og hans avkom i England ble grunnstammen til den engelske cocker spanielen, men avkommet som ble eksportert til USA dannet grunnlaget for den amerikanske varianten. Hele rasen stammer fra hannhunden Ch. Obo II. Fram til 1936 konkurrerte rasene under ett i USA. Først i 1945 ble de erklært som to forskjellige raser av den amerikanske kennelklubben. Amerikansk cocker spaniel er en meget populær utstillings- og selskapshund over hele verden.

Basenji

Hjemland: Storbritannia/Kongo-Brazzaville

Rasehistorie: Rasens opprinnelse er en schensihund fra Kwango i Kongo-Brazzaville. I landsbyene fungerte disse hundene som vakthunder og ”renholdsarbeidere”, men ble også brukt til jakt. De var til stor hjelp når det gjaldt å utrydde sumprotter, en slags store, vemmelige rotter som kunne veie opptil 8-10 kg. Deres bitt var uhyre farlige for mennesker. I 1895 ble to eksemplarer av basenjihunden innført til England, men de døde snart av valpesyke. Først i 1937 ble rasen gjenoppdaget og etablert i England. Litt senere ble den også introdusert i USA gjennom importer dels fra England, men også direkte fra opprinnelseslandet. Rasen hadde store vanskeligheter med å tilpasse seg det nordlige klimaet, både fordi, både fordi de er lett mottakelige for valpesyke, og fordi de har så tynn pels. I våre dager er disse problemene overvunnet, og rasen fins i mange forskjellige land over hele verden. Karakteristisk for basenjien er at den ikke kan bjeffe, men utstøter en egen klagende, jamrende lyd.

Bearded collie

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Bearded collie har hatt sitt virke som fårehund i det skotske høylandet helt siden middelalderen. Historien forteller at et polsk skip lastet med korn i begynnelsen av 1500-tallet hadde med seg tre gjeterhunder, som ble gitt i bytte mot noen skotske sauer. Disse gjeterhundene skulle ha vært av den polske rasen owczarek nizinny, som for øvrig fortsatt fins både i sitt hjemland og andre steder. Man antar at disse hundene er opphavet til bearded collie. Rasen er en utmerket gjeter- og lydighetskonkurransehund og en god selskapshund. Forekommer i store deler av verden.

Belgiske fårehunder

 
Hjemland: Belgia

Rasehistorie: De belgiske gjeterhundene stammer fra den tyske schäeferhunden. På slutten av 1800-tallet begynte man å renavle visse gjeterhundvarianter i Belgia, og dette resulterte i at den belgiske kennelklubben i 1897 anerkjente fire ulike raser: groenendal og tervueren - begge langhårede, samt den korthårede malinois og den ruhårede laekenois. Som det fremgår av standarden dreier det seg i realiteten om en rase, som forekommer med forskjellige farger og hårlag. De belgiske gjeterhundene er utpregede arbeidshunder. De skal være velbygde, oppmerksomme og livlige. De er ypperlige vakthunder.

Berner sennenhund
 
Hjemland: Sveits

Rasehistorie: De sveitsiske sennenhundene regner sine aner ca. 2000 år tilbake. Det var da de romerske hærene dro nordover og førte med seg store kvegflokker til matforsyning for troppene. De hadde også med seg store, tunge dogger for å drive budskapen. Etter hvert som felttogene forflyttet seg ble flokkene mindre, og en del hunder ble værende i de sveitsiske dalstrøkene. Fra disse hundene utviklet det seg lokale varianter, som hovedsakelig ble brukt i landbruket som kvegdrivere, gjeterhunder, trekk- og vakthunder. Fellesbetegnelsen på dem ble sennenhunder (seterhunder). Rasene ble etter hvert sjeldne, men ved et omfattende redningsarbeid og målbevisst avl lyktes det sveitsiske kynologer å redde dem for etterverdenen. Berner sennenhunden er en av disse fire rasene. De andre er appenzeller, entlebucher og sveitsisk sennenhund.   

Bordeaux dogge

 
Hjemland: Frankrike

Rasehistorie: Bordeaux dogge er en meget gammel rase fra Aquitaine-provinsen i det sydvestre Frankrike. Rasen har vært brukt som kamp- og vakthund, men gikk allerede i middelalderen over til å kun bli benyttet som vakthund. Den har imidlertid også bakgrunn som hetshund mot bjørn. Rasen er nå meget populær som vakt- og selskapshund. Den er ikke særlig ofte å se utenfor Sentral-Europa.

Border collie

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Border collien har eksistert i århundrer i grensetraktene mellom England og Skottland, der den har vært en ren s.k. working collie, altså en arbeidshund. Rasen er uten tvil verdens mest benyttede gjeterhund, og dertil den dyktigste og mest allsidige. Overalt der det drives med sau er border collien en selvfølgelig medarbeider. Rasen har helt frem til de seneste tiårene blitt avlet kun med tanke på bruksegenskapene. Den har spesielt lett for å lære, er oppmerksom og uredd, og har en meget rask oppfatnings- og reaksjonsevne. I de seneste år har rasen fått utarbeidet standard, ble anerkjent av Kennel Club i 1976, og deltar på utstillinger. Det er imidlertid viktig å passe på at border colliens unike arbeidsegenskaper blir tatt vare på, og må ikke vike for en ensidig eksteriøravl.

Boxer

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: Boxeren stammer fra de store jaktdoggene som tyske adelsmenn hadde på den første halvdelen av 1800-tallet. Den ble da kalt bullenbeisser, noe som antakelig henstiller på at den ble brukt som drivende kveghund. Trolig ble de brukt til okse- og hundekamper (Bullenbeisser = oksebiter). Etter hvert ble navnet av ukjent grunn forandret til boxer. Ved innkryssing av engelsk bulldog oppsto siden den moderne boxeren. I dag er rasen spredt over hele verden og populær bruks- og selskapshund, ikke minst pga sitt trivelige, glade og frimodige temperament.

Breton

Hjemland: Frankrike

Rasehistorie: Rasen stammer fra byen Pontou i Dourdon-dalen i Frankrike. I begynnelsen på 1800-tallet ble en lokal spanielliknende tispe parret med en rød-hvit setter fra England og fikk et kull der det var noen valper med medfødt kort hale. En av dem viste seg å ha ualmindelig gode jaktegenskaper, og kom derfor til å bli mye brukt i avlen. Avkommet stabiliserte seg etterhvert i en rød-og-hvit, korthalet spanieltype som fikk rasenavnet épagnuel breton. Pga. meget sterk innavl holdt rasen på å dø ut i begynnelsen av 1900-tallet, men den ble reddet ved innkryssning av andre raser. I våre dager er breton en veletablert stående og apporterende fuglehund. Rasen har slått spesielt godt an blandt jegere i USA, hvor de nå har flere bretons (brittany spaniels) enn i hjemlandet.

Briard

 
Hjemland: Frankrike

Rasehistorie: Briard er en rase med sikre aner fra 1300-tallet, men man mener at hundetypen kan følges enda lenger tilbake. Den ble opprinnelig brukt som gjeter- og vakthund, og forsvarte dessuten flokken mot to- og firbente angripere. I de seneste år har briardhunden også vært brukt av militærvesenet og politiet, samt som lavinehund. Den er en populær bruks- og utstillingshund.

Cane Corso

 
Hjemland: Italia

Rasehistorie: Rasen nedstammer fra romertiden. Navnet går også tilbake til det latinske ordet "cors, cortis", som tilsvarer inntun. Dette fantes alltid som midtpunkt på de store bondegårdene. Rasen forekom og forekommer hovedsaklig syd i Italia, hvor man finner de store gårdene. Det er en typisk gårdshund av molessertype, mistenksom og med utmerket vaktinstinkt overfor alle fremmede, både på to og fire ben. Den er hengiven, lojal og lydig mot sin eier. Rasen forekommer sjelden utenfor hjemlandet.

Cavalier king charles spaniel

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Cavalier king charles spaniel er rasebiologisk meget nær besklektet med king charles spaniel. Hunder av spanieltypen har eksistert i Europa i mange århundrer. Noen distinkt forskjell mellom jaktspaniel og dvergspaniel kan man likevel ikke oppdage før midt i 1830-årene, da engelskmennene blandet østasiatiske småhunder inn i king charles spaniel-rasen. Ikke før i 1944 ble cavalier king charles spaniel anerkjent som egen rase av Kennel Club. Rasen er nå spredt over mesteparten av verden og er en meget populær selskaps- og utstillingshund.

Cesky terrier

Hjemland: Tsjekkia

Rasehistorie: Cesky terrieren er en ganske ny rase. Den ble skapt så sent som i 1950 ved krysning av skotsk terrier og sealyham terrier og ble en tid kalt ”bøhmisk terrier”. Initiativet til rasen ble tatt av den tsjekkiske genetikeren Franticek Horak. Hensikten var å få frem den perfekte rottehunden. Etter vitenskapelig gjennomført avlsarbeid oppnådde han å få rasen anerkjent av FCI i 1963. Cesky terrieren er altså tsjekkisk, men stammer utelukkende fra engelske hunder.

Chihuahua

Hjemland: Mexico

Rasehistorie: Chihuahua er verdens minste hunderase. Arkeologiske funn fastslår at de opprinnelige forfedrene (korthårede) fantes allerede 400-500 år f.Kr. På 1200-1500 tallet var hunden vanlig hos toltekerne, og var tempelhund med kongelig status hos aztekerne. På slutten av 1800-tallet ble de første chihuahuahundene importert til USA og England. Den langhårede varianten, som er den mest populære, sies å være et resultat av amerikanske oppdretteres krysning av korthåret chihuahua med forskjellig langhårede miniatyrhunderaser som papillon, toy pomeranian m.fl. Langhåret og korthåret type er identiske bortsett fra pelslengden. Chihuahua er tross sitt format en "stor" hund med sterk selvtillitt og stort mot. Den er en flink vakthund, som passer godt for enslige, gjerne eldre mennesker med begrenset plass. Egner seg ikke som barnehund. Rasen finnes i de fleste deler av verden og er en populær selskaps- og utstillingshund.

Chinese Crested og chinese crested powder puff
(Kinesisk nakenhund)

Av Tone Bekkåsen Fischer
 

Hjemland: Kina (Storbritannia)

 
Rasehistorie: Rasen er meget gammel og kan spores tilbake til Han-Dynastiet (200 år f.Kr.), den ble avlet av mandarinene for både jakt og selskap. Nå er det England som regnes for rasens hjemland og har ansvaret for rasestandarden. Her ble det nedlagt et stort arbeide for å bevare rasen på 60 tallet og dette er grunnlaget for den "moderne" kineser vi har idag. Rasen kommer i to varianter hårløs og med pels (powder puff), det er flere grader av hårløshet på den nakne og den pelsede skal ha underull og en myk og luftig overpels som gir inntrykk av et slör av pels som en powder puff (=pudderkvast). Dette har blitt en meget populær selskapshund. Den er kvikk og alert - og egner seg også meget godt for agility – en hund som ønsker å være aktiv og sysselsatt - samt dele hele sitt liv med "sin" familie, og helst da i sentrum:-)  Kineseren varierer litt i størrelse og benstamme, men skal ikke være over 33 cm höy og 5.5 kg tung. Den skal gi inntrykk av en liten rørlig og grasiøs hund, gladlynt og aldri aggressiv. En liten hund med STOR personlighet!  

Cocker spaniel

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Cocker spanielen stammer fra spanielrasene som tidlig ble brukt som gårdshunder over store deler av England. Man skjelnet da mellom vann og landspaniels. De sistnevnte ble senere inndelt i ”setting spaniels” – forgjengeren til våre dagers springer spaniels. Gruppen ”øvrige spanielraser” kom til å omfatte det som senere ble kalt ”cocking spaniels” eller spanielraser som var spesielt egnet til rugdejakt (woodcock = rugde). I løpet av rasens utvikling har det skjedd store typeforandringer, og man mener at den moderne cockeren så dagens lys i forbindelse med Crufts-utstillingen i London 1905. På 1930-tallet aksepterte man til sist alle de farger som rasens standard nå tillater. Cocker spaniel er en av verdens mest kjente og avholdte hunderaser.

Collie, lang- og korthåret

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Collien er en av de eldste britiske rasene. Den kommer opprinnelig fra Nord-England og Skottland, der den ble brukt som gjeterhund. På 1870-tallet begynte man å renavle collien eksteriørt, og den vant rask popularitet. Det oppsto to pels varianter, lang- og korthåret. De to pelsvariantene har vært parret innbyrdes, men i de nordiske land er det for tiden forbudt å krysse de to typene. Rasen kom snart til Kontinentet og til Norden, der den var å se på utstillinger allerede tidlig på 1900-tallet. Collie er en av de mest populære hunderasene i verden, noe som har medført både fordeler og ulemper for rasen. Det er en kjent og kjær selskaps- og utstillingshund.

Dachshund

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: Dachshunden er en av våre vanligste hunderaser. Den tilhører gruppen chondrodystrofe raser, noe som betyr at lengdeveksten bl.a. i de lange rørbena i for- og bakben stanser på et tidlig stadium ved en forstyrrelse i skjelettets overgang fra brusk til ben. Tyske kynologer mener det er sannsynelig at dachshunden stammer fra en gammel tysk bracketype, som den har visse anatomiske likheter med. Dette er også bekreftet ved funn fra romertiden. Hvordan dachshunden har utviklet seg fra bracke til dagens dachshund er ikke klarlagt. Men man tar det likevel for gitt at den ikke er i slekt med dachsbracken (forgjengeren til dagens drever) eller de franske bassetrasene. Man vet imidlertid at den engelske rasen dandie dinmont terrier er blitt brukt for å rekonstruere den strihårede varianten av dachshund. Dette skjedde på slutten av 1800-tallet. Dachshunden er en utmerket hihund og langsomt drivende jakthund, men har i de senere år fått nok en oppgave: Den blir mye brukt som viltsporhund (ettersøkshund) etter at bruk av slik hund under jakt ble påbudt ved lov i 1994. I tillegg er dachshunden en meget hyggelig selskapshund, og med sitt selvstendige og sjarmerende vesen har den vunnet tilhengere over hele verden.

Dalmatiner

Hjemland: Kroatia

Rasehistorie: Rasen stammer fra den gruppe hunder som er opprinnelsen til våre dagers støver og fuglehunder. Den er blitt betraktet som sigøynernes hund er er spredt over store deler av Europa. Dalmatineren har vært brukt bl.a. som vakt- og trekkhund, til jakt på småvilt og som stående fuglehund. Fra begynnelsen av 1700-tallet utviklet rasen seg i Frankrike, men først og fremst i England. Den etablerte seg der som vognhund (coach dog). Dens oppgave var å følge hestekjøretøyene, enten under bakhjulsakselen, mellom hestene eller under stangen eller løpende foran, ved siden av ekvipasjen. Dalmatineren forekommer over hele verden og er en utmerket "hestehund". Dertil er den en sporty og livelig familiehund.

Dobermann

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: Dobermann er på en måte vår eneste ”ekte” tjenestehund. Den er nemlig utviklet kun med tanke på sine forutsetninger for å være til hjelp ved skatteinnkrevning! Rasens opphavsmann, Louis Dobermann, var bl.a. skatteinnkrever og trengte en hund som kunne forsterke lysten til å betale hos dem som skyldte skatt. Ved hjelp av lokale raser og med innblanding av pinscher, manchester terrier og greyhound fikk han frem en helt ideell medarbeider. Dette skjedde på 1800-tallet. Dagens dobermann er imidlertid på mange måter en annen hund enn den som herr Dobermann skapte. I dag er den en meget sosial hund, som passer godt inn i vårt moderne samfunn. Av utseende er den elegant og utstråler kraft, mot og styrke. Dobermann er ingen rase for en ”første gangs hundeeier”, men krever erfaring og kunnskaper. Den er over hele verden en populær tjeneste og utstillingshund.

Drever

Hjemland: Sverige

Rasehistorie: Bakgrunnen for dreveren er den westfalske dachsbracken, som allerede omkring 1910 ble brukt i Skåne med godt resultat. En del av disse hundenes avkom ble eksportert til Danmark, der de kom til å danne grunnlaget for den danske strellufstøveren. Drever og strellufstøver er stort sett samme rase. I 1947 ble navnet dachsbracke forandret til det mer svenskklingende drever. Rasen fikk sin egen spesialklubb, Svenska Dreverklubben, og i 1953 ble den anerkjent som selvstendig rase. Dreveren er en ualminnelig dyktig drivende hund. Den driver forholdsvis langsomt, og er en av de mest populære drivende hundene i Sverige. Utenfor hjemlandet er den mer sjelden.

Engelsk setter

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Den engelske setter stammer fra britiske spanielraser, som allerede på 1500-tallet ble brukt til fuglejakt. Disse såkalte setting spaniels markerte fugl ved å sette seg foran fuglen og deretter avansere krypende, slik at jegeren kunne fange fuglen med nett. Da jegerne begynte med skytevåpen, kunne fuglen skytes i flukten. Hundene skulle da markere eller "stå" for fuglen og deretter avansere, for til sist å apportere etter skuddet. Under denne utviklingen ble setting spaniels og andre spaniels skilt fra hverandre. Man mener at dette skjedde på begynnelsen av 1700-tallet. En engelsk setter er en ypperlig stående fuglehund, en jakthund som blir satt pris på over hele verden.

Engelsk springer spaniel

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Den engelske springer spanielen er den eldste av de engelske fuglehundrasene og opphavet til alle landspanielrasene unntatt clumber spaniel. Springeren ble opprinnelig brukt til å finne og støte (jage opp) vilt ved nettfangst med jaktfalk og for greyhound. I våre dager brukes den som støtende og apporterende fuglehund og er en meget dyktig jakthund. Rasen forekommer som jakt- og selskapshund over store deler av verden.

Flat coated retriever

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Rasen ble skapt på midten av 1800-tallet, da det ble populært å bruke en egen hund kun til apportering av skutt fugl. St. Johnshunden fra New Foundland er gjennom labrador retriever rasens stamfar. Ved innkryssing av setter og collie ble den moderne flat coated retrieveren skapt. Collien ble blandet inn mest for å få frem en rett pels istedenfor den tidligere bølgete (wavy coated retriever). I 1864 ble det første eksemplaret vist på utstilling og vakte stor interesse. Raskt etablerte den seg som den mest populære retriever varianten, men etter 2. verdenskrig ble førsteplassen overtatt av labrador og golden retriever. Nå ser det imidlertid ut til at rasen igjen vinner økende popularitet over hele verden. Den er tillitsfull, glad og vennlig.

Gordon setter

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Rasenavnet skriver seg fra hertugen av Richmond og Gordon, som drev avlsarbeid og etablerte rasen på sitt slott Gordon Castle i Banffshire, Skottland, først på 1800-tallet. Blant gordonsetterens forfedre finner vi de s.k. setting spaniels, og fargen var til å begynne med hvit med sorte og brune flekker. I begynnelsen av setterenes utstillingskarriere ble de vist sammen som én rase, men etter hvert ble de delt inn i flere raser. Det hvite innslaget i pelsen på gordonsetterne ble umoderne, og de sort/brune hundene kom til å dominere. En streng fargeavl gjorde at de funksjonelle egenskapene ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til. Som jakthund ble den engelske setteren mye mer populær. Gordonsetteren fins rundt om i verden, men ikke særlig tallrikt. I Norge er rasen en velkjent jakt- og selskapshund.

Haldenstøver

Hjemland: Norge

Rasehistorie: Haldenstøverens opprinnelse er engelsk foxhund som er blandet med landets støvermateriale. Rasen har fått sitt navn fordi den ble utviklet i strøket omkring Halden, først og fremst på Rokke gård. Så sent som i 1952 ble rasen anerkjent av Norsk Kennel Klub, og en offisiell standard ble fastsatt.

Irsk setter

Hjemland: Irland

Rasehistorie: Irsk setter stammer som de øvrige setterrasene fra såkalte setting spaniels. I begynnelsen av 1800-tallet ble hvite, men også røde settere populære i Irland. I 1860 ble Irsk setter atskilt fra de øvrige setterrasene og ble utstilt som egen rase. Man hevder at de hvite og røde settere var de beste jakthundene, mens de ensfargete røde var de vakreste. F.o.m. 1882 ble kun de røde tillatt utstilt. Dette innebar at den hvite/røde varianten døde nesten ut. Irsk setter er en god stående fuglehund og er en populær selskaps- og utstillingshund over hele verden.

Islandshund

Hjemland: Island

Rasehistorie:

Islandshunden er Islands nasjonalrase. Man mener at den hovedsakelig stammer fra de hundene som fulgte nordmennene i landnåmstiden på 800-tallet. I den islandske fårehundens type og eksteriør kan man også finne trekk av f.eks. buhund og lundehund. Rasen er en gårds- og gjeterhund og brukes til gjeting både av sau og storfe. Islandsk fårehund er forholdsvis sjelden i hjemlandet, og finnes oftere utenfor Islands grenser, spesielt i de øvrige nordiske landene. Den er en robust og hengiven hund med livlig temperament.

Italiensk mynde

Hjemland: Italia

Rasehistorie: Italiensk mynde antas å stamme fra småvokste eksemplarer av egyptiske mynder. Disse små hundene fantes først og fremt ved fyrstehoffene og i fornemme adelsfamilier. Dette kjenner man til gjennom tallrike malerier, der rasen forekommer som dekorativt element spesielt på kvinneportretter. Rasen har utviklet seg ved italiensk, fransk og tysk medvirkning. I Frankrike og Tyskland er den blitt brukt til småviltjakt, ofte i samarbeid med jaktfalker. Dagens italiensk mynde er en elegant og forfinet liten hund, som når det gjelder linjeskjønnhet er noe helt for seg selv. Dens lette bevegelser og mangelen på dverghundpreg gjør bildet av grasiøs eleganse fullkomment.

Jack russel terrier

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Rasens grunnlegger var presten John (Jack) Russel, som var født i 1795 i Devon. Han grunnet sitt avlsarbeid på utvalgte foxterriere for å skape en hund som kunne arbeide sammen med foxhounds, og som kunne gå i hi. To varianter ble avlet frem med standarder som i prinsippet var den samme. Forskjellene var hovedsakelig skulderhøyde og proporsjoner. Den største og mest kvadratisk bygde hunden er kjent som parson jack russel terrier, og den lavbente og lett rektangulære som jack russel terrier. Den sistnevnte er en sterk, aktiv, arbeidsvillig og svært hyggelig selskapshund med stor personlighet.

Japansk spisshund

Hjemland: Japan

Rasehistorie: Japansk spisshund stammer fra de arktiske spisshundene. Den minner også meget om samojedhunden i mindre format. Japanerne har arbeidet målbevisst med rasen, og i dag er den veletablert i sitt hjemland. Pga. sin skjønnhet og sitt livlige og godlynte temperament er den meget populær i mange land rundt om i verden. Den er en meget elegant selskaps- og familiehund.

Jämthund

Hjemland: Sverige

Rasehistorie: Jämthunden tilhører det nordlige barskogbeltets storvokste spisshunder. Rasen skriver seg helt fra den tiden da veidefolket slo seg ned i Norrland. Det varte lenge før jämthunden fikk sin egen standard, først og fremst fordi elghunden og jämthunden lenge ble bedømt som én rase. Først i 1946 ble de delt inn i to separate raser. Jämthundens helt dominerende bruksområde er elgjakt, selv om den – særlig før i tiden – også er blitt brukt til jakt på bjørn, gaupe og skogsfugl. Jämthunden er en særdeles god elghund. Den finnes hovedsakelig i Sverige, og er sparsomt representert utenfor landets grenser.

Kleiner münsterländer

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: Rasen menes å ha oppstått bl.a. ved krysning av den franske breton spaniel og den hollandske drense patrijshond. Kleiner münsterländer har imidlertid ikke spanielens myke vesen, men er betydelig mer aggressiv jakthund. Den passer derfor også som vakthund. I visse sydeuropeiske land er den en meget populær stående og apporterende fuglehund, og også i Norden er interessen for rasen økende. Den er dessuten en godlynt og utmerket selskapshund.

Leonberger

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: I begynnelsen av 1800-årene levde det en mann ved navn Heinrrich Essing i byen Leonberg i Tyskland. Han ønsket å avle frem en egen hunderase som skulle likne løven i byvåpenet i Leonberg. (Leon = løve). Ved hjelp av st. bernhardshund, pyrenéerhund og landseer-farget (hvit/sort) newfoundlandshund nådde han sitt mål, etter langvarig og omfattende avlsarbeid. Resultatet vakte interesse hos mange mennesker, og leonbergeren ble eksportert til flere land. Etter både første og andre verdenskrig gjennomlevet rasen svært vanskelige tider, men situasjonen bedret seg etter hvert, og leonbergeren er i dag en rase i sterk fremgang, ikke minst i Norden.

Norsk buhund

Hjemland: Norge

Rasehistorie: Norsk buhund - gårdshund - stammer fra forhistorisk tid. Funn i vikinggraver viser at spisshunder var vanlig på gårdene. Disse hundene var vakt- og gårdshunder, og da saueholdet begynte å bli vanlig, ble de også brukt som gjeterhunder. Rasen er i nær slekt med flere nordiske spisshundraser. Buhunden forekommer vesentlig i Norge, men interessen for rasen er stor også i de øvrige nordiske land samt i England. Norsk buhund brukes fortsatt som gårds- og gjeterhund.

Nova scotia duck tolling retriever (toller)

Hjemland: Canada

Rasehistorie: Rasens bakgrunn er mildest talt blandet. Man går ut fra at de øvrige retrieverrasene er med, likesom cocker spaniel, irsk setter og dertil lokale gjeterhunder, med innslag av små spisshunder. Målsetningen den gang man skapte rasen var å få frem en reveliknende hund, som på revens spesielle vis lokket til seg trekkende sjøfugl og ga jegeren anledning til skudd. Denne jaktmåten er ”tolleren” alene om blant hunder. (Navnet av tolling = lokke/lure). Jaktmåten passer ypperlig på Canadas østkyst, og hundens ande-lokking avsluttes med at den apporterer byttet etter jegerens skudd.

Newfoundlandshund

Hjemland: Canada

Rasehistorie: Newfoundlandshunden har en spennende bakgrunn. Man tror at Newfoundlands urbefolkning, som var indianere, hadde hunder av polar spisshundtype, som etter hvert ble blandet opp med europeiske hunder som kom til Newfoundland med portugisiske og baskiske fiskere. Det var hovedsakelig hunder av mastifftype, og pyrenéerhund har med sikkerhet vært en av dem. Også andre raser som på liknende måte kom til Newfoundland, antas å ha vært blandet inn. Befolkningen brukte hundene som trekkhunder, kløvhunder og til diverse vannarbeid, bl.a. trekking av tauverk og garn og redning av folk og gjenstander som falt i vannet. Som så ofte var det engelskmennene som engasjerte seg i rasens utvikling, og omkring 1850 hadde rasens forskjellige typer smeltet sammen til den rasen vi har i dag.

Papillon og phalène

Hjemland: Frankrike/Belgia

Rasehistorie: Rasenavnene tilhører to varianter av den samme rase, det er bare ørestillingen som skiller dem. Papillon betyr "sommerfugl" på fransk, og papillonens ørestilling minner da også om en sommerfugl. Phalène har derimot hengende ører, som minner om vingene på en nattsverme, og den direkte oversettelse er "nattsvermer". Rasen er opprinnelig italiensk, men regnes nå som fransk/belgisk. Det er en meget gammel rase, og allerede på 1500-tallet ble den oppdaget av den franske kongen Henrik III. Den var "hoffmenn" i ca. 250 år ble avbildet på mange malerier, særlig portretter av dronninger og fornemme adelsdamer. Vanligvis er det varianten med hengende ører som avbildes. Varianten med stående ører oppstod i Belgia i begynnelsen av 1900-tallet og ble meget raskt populær. Papillon er nå den mest vanlige, mens phalène er mer sjelden. Rasene fins i hele verden. 

Pinscher

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: I mange århundrer har schnauzerens og pinscherens forfedre eksistert i Tyskland og blitt brukt som rottejegere og gårdshunder. Tidvis har disse to rasene vært betraktet som hårlagsvarianter av en og samme rase. Først i siste delen av 1800-tallet ble de registrert som to separate raser. Dvergpinscheren er en miniatyrvariant av sin ”storebror” pinscheren. Den har imidlertid oppstått dels ved størrelsesutvalg og dels ved innkryssning av engelsk toy terrier. Pinscheren er ikke alminnelig kjent, mens dvergpinscheren derimot finnes over hele verdenen.

Pointer

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Pointeren stammer fra spanske, franske og italienske korthårede fuglehunder. Fra malerier kjenner man til at pointerliknende hunder forekom f.eks. i Italia allerede på 1400-tallet. Det er sannsynlig at pointeren også har fått en del trekk fra engelsk korthåret s.k. setting spaniel. I begynnelsen av 1700-tallet fikk rasen stor utbredelse i England. I forbindelse med at man gikk over fra nettfangst av fugl til å skyte dem i flukten, oppstod det et øket behov for en pålitelig stående fuglehund. Pointeren ble den velstående overklassens spesielle jakthund. Mr. William Arkwright, som var aktiv ved århundreskiftet 1800-1900, betraktes som den moderne pointerens skaper. Pointeren er fremfor alt en helt unik stående fuglehund, og er i egenskap av dette meget populær over hele verden.

Puli

Hjemland: Ungarn

Rasehistorie: Puli har sin opprinnelse i Asia. Det er en eldgammel rase som kom til Ungarn fra øst med magyarene, et folk som invaderte landområdet i slutten av 800-tallet, medbringende sine sauer, hester og hunder. Puli brukes enda i dag som den gjorde for mer enn 1.000 år siden, som gjeter- og drivhund og som vakthund. Det er vaskelig å se hvordan en Puli egentlig ser ut, for både kropp og hode er dekket av lang, tykk, krøllet pels. Rasen er populær hos mange hundeinteresserte og kjent over det meste av verden.

Puddel

Hjemland: Frankrike

Rasehistorie: Puddelens bakgrunn er omdiskutert. Det er imidlertid slått fast at rasen har eksistert i Syd- og Mellomeuropa siden begynnelsen av 1500-tallet. Det er mange land som påberoper seg å være rasens opprinnelsesland. Blant disse finner vi Frankrike, Tyskland og Russland. Rasen stammer trolig fra irsk vannspaniel, den franske barbet m.fl. Nære slektninger antas også de spanske og portugisiske vannhunder å være, samt andre kontinentale vannhundraser. Franskmennene annekterte etter hvert puddelen og foredlet typen. Den betraktes nå som en rase av fransk opprinnelse. Puddelen var fra begynnelsen en apporterende jakthund, og pelsen gjorde den spesielt egnet til å arbeide i vann og under vanskelig forhold. Jegerne begynte å klippe hundene for å gjøre det lettere for dem å bevege seg i vannet, men lot det stå igjen pels på ømfintlige steder som for eksempel rundt leddene, på brystet osv. Dusken på halen og toppen på hodet fikk stå igjen for å gjøre hunden lettere synlig når den arbeidet. Puddelen er en rase som har gjennomgått en rivende utvikling, fra å ha vært en ganske grov og uedel jakthund til dagens elegante og usedvanlig dekorative selskaps- og utstillingshund. Rasen er i dag en av de mest populære i verden.

Russisk støver

Hjemland: Russland

 
Rasehistorie: Jakt med drivende hund har vært vanlig i Russland like lenge som i Norden og Sentraleuropa, og støverraser har derfor en lang tradisjon i Russland. Drevjakt er for øvrig fremdeles den mest populære jaktformen og må betraktes som en nasjonalsport. Det jaktes først og fremst på hare, men også på rev. Russisk støver er en meget tallrik rase i sitt hjemland, der jakthundutstillinger kan samle flere hundre påmeldte. Rasen er litt blandet opp med laika, og er kjent for å være kraftfull, utholdende, ha gode sporingsegenskaper og godt hørbart, velklingende mål. Den gjeldene rasestandarden ble fastsatt i 1925. 

Schnauzer

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: Rasen har en broket bakgrunn. Dens forgjenger kan spores tilbake til 1500-tallet, da schnauzere i den tids aktuelle utforming kan sees på samtidige kopperstikk. Første gang rasen omtales skriftlig er i året 1886, da man hevder at schnauzeren er en krysning mellom puddel og mops. Senere påstås det at den er "en strihåret pinscher", en bastard mellom spisshund og bolognese. I lang tid var raseforskjellen mellom pinscher og schnauzer flytende. Man så på dem som to hårlagsvarianter av en og samme rase. Først i 1907 ble det stiftet en egen tysk klubb for schnauzer, og det er etter denne tid det blir orden på avlsarbeidet. Hvor rasenavnet skriver seg fra er omdiskutert. Mellom- og dvergschnauzere er meget populære selskaps- og utstillingshunder over hele verden.

Schäferhund

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: De tyske gjeterhundene stammer fra bronsehunden, som man antar var Europas første egentlige gjeterhund. Lokale varianter av gjeterhundene fantes imidlertid i alle tenkelige hårlag og farger. Mot slutten av 1800-tallet ble det - med tre av de gamle gjeterhundrasene som grunnlag - innledet et meget bevisst og kvalifisert avlsarbeid. Gjennom dette ble etter hvert den moderne schäferhunden skapt. Den betraktes av mange som "kongen blant tjenestehunder", og den vekker alltid meget stor oppmerksomhet blant hundeinteresserte verden over. Schäferhunden er sannsynligvis verdens mest registrerte hunderase, og har et stort bruksområde først og fremst som tjenestehund på forskjellige områder.

Shar pei

Hjemland: Kina (Hong Kong)

Rasehistorie: Shar pei er en meget gammel kinesisk rase, som i århundrer har eksistert i de sydøstlige kyststrøkene ved Sør-Kinahavet. Byen Dah Let regnes som opprinnelsesstedet. Shar pei har vært brukt som gjeter-, jakt- og vakthund, men også til hundekamper, som er en populær "sport" i disse områdene. Karakteristisk for rasen er løsthengende, ”over-size” hud. Man sier spøkefullt at "en shar pei kan snu seg inni skinnet sitt" – noe som nok kan være en fordel akkurat når det gjelder hundeslagsmål. Rasen forsvant helt på det kinesiske fastlandet, men i Hong Kong ble det tatt vare på den. Ivrige oppdrettere gjorde shar pei kjent spesielt i USA, der den i de senere tiår har fått et ekstra oppsving. Rasen krever mye tilsyn og stell, da hudfoldene kan gi hygieniske problemer. Shar pei har umiskjennelig likhet med en korthåret chow chow. Den er vennelig og hyggelig som selskapshund.

Shetland sheepdog

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Shetland sheepdog stammer fra de gjeterhundene av spisshundtype som de første innvandrerne på Shetlansøyene en gang hadde med seg. D kom fra Scandinavia, vesentlig Vest-Norge. På slutten av 1400-tallet kom islandske fiskere til øyene og hadde også med seg hunder av spisshundtype. Disse rasene kombinert med skotske gjeterhunder ga med tiden opphav til den spesielle rasen som ble kalt "toonie dog". Etter hvert ble det også blandet inn småvokste eksemplarer av langhåret collie, og slik ble den rasen skapt som vi i dag kjenner som shetland sheepdog.

Vorstehhund (korthåret)

Hjemland: Tyskland

Rasehistorie: I slutten på 1600-tallet begynte man i fyrstedømmene i Tyskland å interessere seg for jakt med stående fuglehund. Det var en jaktform som kun overklassen befattet seg med. Hundematerialet kom vanligvis fra Tyskland eller Spania, Frankrike og Italia. I begynnelsen på 1800-tallet ble jaktformen stadig mer populær, og man ønsket å få frem en egen tysk fuglehund, som også kunne brukes til småviltjakt. Etter hvert blandet man inn engelsk pointer for å få en litt lettere hund som var spesialisert på fugl. Det tok nesten 100 år før dagens korthårede vorstehhund fikk sin endelige form. I tillegg til sin opprinnelige oppgave som fuglehund deltar også den korthårede vorstehhund i skikjøring.

Welsh corgi cardigan

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Welsh corgi cardigan antas å være den eldste av de to corgivariantene. Man tror at den har eksistert i Wales siden 1000-tallet f.Kr., og at den er blitt brukt som både gårds-, jakt og gjeterhund. De to corgivariantene kan tenkes å ha en felles historisk bakgrunn i den svenske vallhunden (västgötaspets), som kan tenkes å ha kommet med viktingene i det 9. århundre. Fram til 1934 var det tillatt å krysse variantene med hverandre. Deretter skiltes de og de ble to separate raser. Cardigan er i våre dager tydelig forskjellig fra pembroke ved mange rasespesifikke detaljer. Rasen er våken, energisk og livlig.

Welsh springer spaniel

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: Welsh springer spaniel, eller Tarfgi Cymraeg som den kalles i Wales, har mangehundreårige aner. Rød/hvite spanielvarianter har eksistert i Wales helt siden middelalderen. Springer spanielen er opprinnelig en jakthund som ble brukt til jakt på fugl og småvilt. Dens oppgave var å støte viltet og siden apportere det etter skuddet. Rasen ble godkjent i England i 1902 i forbindelse med at spanielgruppen ble delt opp i flere raser. Springeren tilhører ikke de sjeldne spanielrasene, selv om den heller ikke er meget utbredt. Sammenliknet med engelsk springer spaniel er welsh springeren lavere på bena, pelsfargen er dyprød og hvit, og snutepartiet finere utmaislet enn på den engelske.

West highland white terrier

Hjemland: Storbritannia

Rasehistorie: I Skottland forekom det på 1800-tallet flere forskjellige varianter av lavbente, ruhårede terriere. De var robuste, tøffe og ypperlige skadedyrbekjempere. Fra tid til annen ble det i enkelte kull født hvite valper. De ble som regel avlivet, da man mente at de var mindre livskraftige og hadde dårligere jaktegenskaper enn sine fargede kullsøsken. Det fantes likevel oppdrettere som ble interessert i den lille hvite terriervarianten, og på øya Skye fantes det fra begynnelsen på 1700-tallet helt hvite terrierstammer. Oberst Malcom fra Poltalloch i Skottland ble den som gjorde den hvite terrieren kjent. Han begynte å stille ut hundene sine i begynnelsen av 1900-tallet. Disse hundene samt en langhåret hvit variant som ble kalt Roseneath terrier, er bakgrunnen for våre dagers "westie", som ble anerkjent som egen rase i 1904.