|
Artikkel - Å ha valp
Artikkel av
Birgit Odde Husom
>>.. Les
artikkelen her...
|
Hunder - forskjellig
Fakta om hunder
I Norge er det ca. 560 000 hunder,
hvorav ca. 400 000 er rasehunder.
Hunder veier normalt fra 0,5 til
over 100 kg, avhengig av rase og
kjønn. Tispene har normalt løpetid
1-2 ganger årlig, avhengig av rase.
Fruktbarheten er på topp omkring
11.-13. dag i løpetiden, og tispene
går drektige i ca. 63 døgn før
valpene fødes. I de første 8 ukene
etter fødselen lærer så tispa
valpene alt de trenger for å klare
seg resten av livet. Å ta valpene
fra tispa før denne tiden er omme,
kan derfor medføre en viss risiko.
Kilde: www.wikipedia.no
|
Islandsk
fårehund |
 |
Veiledning om hold
av hund
Brosjyren Veiledning
om hold av hund er nyttig, informativ og anbefales å lese.
Brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norsk
Kennel Klub, Dyrevernsalliansen, Dyrebeskyttelsen Norge,
Foreningen for hundeomplassering, Kunnskapsformidling om
dyreadferd og produksjonsetikk.
>> Les
brosjyren her...
Nyttig å lese om hund:
Lov om
hundehold (hundeloven)
>> Les Lov om
hundehold her....
Forskrift om
hunder
>> Les Forskrift om hunder
her....
|
Jakt og jakthunder
Artikkel - Generelt om jaktprøver
Forfatter: Roy Allan Skaret fra
www.royalura.com
>> .. les artikkelen her...
Engelsk setter
Stående fuglehund

Foto: Gunnar Mårdalen
Jakt
Jakthund er et fellesbegrep
som benyttes om brukshunder
som primært er avlet for
oppgaver med å jakte på
vilt, sammen med en eller
flere jegere. Det finnes en
rekke jakthundraser, både
for fuglejakt, småviltjakt
og storviltjakt. I Norge
defineres en jakthund som en
hund det er lovlig å benytte
til jakt på arter det er
tillatt å jakte på.
Hundegrupper
Jakthunder kan inndeles på
mange måter. I Norge følger
man inndelingen fra
FCI-systemet. Utenfor dette
systemet deler man gjerne
jakthunder inn i såkalte
hounds og gun dogs.
Innenfor FCI-systemet
Innenfor FCI-systemet inngår
drivende hunder, skjellende
hunder, støtende hunder,
stående fuglehunder og
apporterende hunder som
hundegrupper. Dette er
hunder som primært bruker
luktesansen, sekundært
hørselen og synet.
Utenfor FCI-systemet
Utenfor FCI-systemet inngår
de såkalte fuglehundene (støtende-,
stående- og apporterende
hunder) i gruppen av såkalte
gun dogs. I gruppen
av såkalte hounds
inngår i tillegg til
overnevnte grupper dessuten
såkalte hetsende hunder og
pariahhunder. Hetsende
hunder jakter med synet som
viktigste sans og utfordrer
selv byttet. Gruppen av
pariahhunder bruker både
syn, lukt og hørsel like
aktivt når de jakter.
Hetsjakt er imidlertid ikke
tillatt i Skandinavia og en
rekke andre land i Europa.
Flat coated retreievere
Apporterende fuglehunder

Jaktformer
Det finnes flere måter å
dele inn jakthunder på,
f.eks etter hva slags vilt
det skal jaktes på.
Fuglejakt
Fuglehunder er typisk
stående-, støtende-
eller apporterende hunder
som er avlet for jakt på en
eller flere fuglearter.
Slike hunder blir i noen
grad også benyttet til
småviltjakt, f.eks. på
rødrev. Noen fuglehunder har
de beste forutsetningene til
å jakte på skogsfugl, mens
andre kan være bedre på
fjellfugl, vadefugl eller
ender. Typiske stående
fuglehunder er typer som
pointere og settere. Typiske
støtende og apporterende
fuglehunder er typer som
spaniels og retrievere.
Småviltjakt
Småvilthunder er typisk
såkalte drivende hunder
eller kortjagere,
selv om det også finnes
andre typer som kan
benyttes. Disse hundene er
primært avlet for jakt på
småvilt, men kan i noen grad
også benyttes til
storviltjakt.
Typisk småvilt er ekorn,
mår, hare, rødrev, bever og
grevling m.v. Typiske
drivende raser for småvilt
er f.eks. støvere og
spaniels.
Til småvilt som søker
tilflukt i huler og lignende
bruker man gjerne såkalte
drivende hihunder,
eksempelvis dachs, eller
hetsende hihunder av
terriertypen. Også såkalte
treskjellere kan være
ypperlig egnet til
småviltjakt. Andre typer er
såkalte hurtig drivende
hunder som mynder, podencoer
og flere pariahhunder.
Storviltjakt
Storvilthunder er typisk
skjellende (men ikke alltid)
hunder av spisshundtypen,
men også noen drivende
hunder kan egne seg til
storviltjakt. Storviljakt
med hund kan også inndeles
som jakt med løshund
(skjellende hunder) og
bandhund (hunder som ikke
skjeller).
Eksempler på skjellende
hunder er f.eks. grå
elghund, sort elghund,
jemthund, karelsk
bjørnehund, svensk elghund
og finsk spets m.fl. Disse
hundene er primært avlet for
jakt på vilt som stilles
f.eks. elg og bjørn (stilles
på bakken). Kun hunder med
en maksimal boghøyde 41 cm
er tillatt brukt til rådyr-
og hjortejakt (typisk hunder
som dachs, drever, basset,
beagle og mindre spaniels).
Kilde:
www.wikipedia.no |
|
Dachshunder |
 |
|
Foto: Kjell
Håvard Horverak |
|
Duetrening -
underholdende tidsfordriv?
Ønsker du å avdekke din hunds medfødte egenskaper
og
virkelig avsløre hva som skjuler seg av instinkter i
hunden din?
Hvorfor ikke bruke noen få kvelder på å
analysere hunden, slik
at du kan danne deg et reelt
bilde av svakheter og styrke i
fuglesituasjoner?
Artikkel av Jostein Hellevik
>> Les
artikkelen...
Jaktprøve for aller første gang
Jaktprøve kan være en fornøyelse og gi deg gleder langt utover
det forventede. Det kan
også bli en gedigen skuffelse å høre at dommeren ikke er så begeistret
for din øyesten.
Tap og vinn med samme sinn, sier et gammelt ordtak. At det gamle
ordtaket ikke alltid
blir etterfulgt er det mange eksempler på. Her er litt informasjon
hvordan du best mulig
kan forberede deg på jaktprøve og videre ha en godt grunnlag til å rydde
hylla for din
aller første jaktpremie.
Artikkel av Jostein Hellevik |
>> Les
artikkelen...

Foto: Jostein Hellevik
|
Skuddtilvenning
Ta med deg en kompis og be han løsne et skudd, mens
du sitter på huk 1 meter
parallelt fra
haglemunningen. Hvis han rett etterpå spør hvordan
det føltes, blir han
stående der uten få svar. Det
eneste du hører i de nærmeste minuttene er slutt på
fjernsynslyden, eller lyden av en hylende
vekkerklokke som har hengt seg opp.
Dette er sjokket
du utsetter hunden din for i en jaktsituasjon, og
presenterer du
dette for din hund i første møte med
fugl, kan det få katastrofale følger.
Artikkel av Jostein Hellevik |
>> Les
artikkelen...

Foto: Gunnar Mårdalen |
|
En god langline til
forskjellig jakttrening |
 |
|
Forskjellige typer
apportbukker til jakttrening |
 |
Terminliste -
prøver
fra Norsk Kennel Klub
Prøvereglement
- regler for fulgehundprøver
|
Agility
|
Agility er en populær hundesport. Sporten byr på
fart og spenning med hinderløp, og krever et godt teamarbeid mellom hunden og
hundeføreren. Sporten har sin opprinnelse fra England og Crufts Dog Show i
London i 1978. Crufts Show Committee medlem, John Varley, hadde fått i oppdrag å
lage et morsomt pauseinnslag. John Varley hadde stor interesse for sprangridning
og tok utgangspunkt i dette. Han hadde selv lite erfaring med hunder, og fikk
hjelp av vennen, Peter Meanwell, som var hundedommer og selv utøver med hund
innen lydighetskonkurranser. Han hjalp til med å utforme regler for øvelsen og
konstruere hindre. Agulity ble godkjent av Norsk Kennel Klub i januar 1986, som
en konkurranseform.
Agility utøves på en agilitybane, der hindre blir satt i system etter bestemte
regler. Hindre kan være bommer, vipper, slalåm, tunnel (rør og pølse), bord,
lengdehopp, høydehopp, hjulhopp og møne satt i system og kombinasjoner. Det
arrangeres også agilitykonkurranser for lag og i hopp. Hoppklassene inneholder
ikke hinder med kontaktfelt eller hinder bord.
Det skal være minst 15 hindre med en
avstand på mellom 5 og 8 meter. Den totale banelengden hunden skal
tilbakelegge skal være mellom 130-150 m. Banestørrelsen kan variere
ganske mye, men store baner kan være opp til 30 m x 40 m.
Agility krever trening, trening og atter mer trening om man vil bli god.
De beste ekvipasjene kan komme med på landslaget i agility, men de langt
fleste velger å drive med denne sporten for sin egen og hundens
fornøyelse. Og hundene ser definitivt ut til å elske det.
Det arrangeres
konkurranser i agility på lokalplan, nasjonalt plan og internasjonalt
plan, herunder også NM, EM og VM. I Norge organiseres agilitymiljøet via
de lokale hundeklubbene, med Norsk Kennel Klub som topporgan.
Kilde:
www.wikipedia.no -
>> les mer om
agility... |
|
Terminliste for utstilling, agility
og lydighet - Norsk Kennel Klub
Doberman
Vakt- og vokterhund |
 |
Utstilling
Søte nye
valper som kanskje skal på utstilling når de blir 9
måneder


Foto
©
Vibeke Brath
Klasser og premiering
Juniorklasse: Åpen unghundklasse:
Åpen klasse:
Championklasse:
Veteranklasse: |
9-15 mnd 1-2-3-0 JK 15-24 mnd 1-2-3-9 AUK over 24 mnd 1-2-3-0 AK Norske champion over 7 år 1-2-3-0 AK |
Eksempler på
forskjellige typer enkle og pene utstillingsbånd.
De
skal helst
være
diskree og ikke ta fokus bort fra hunden som
skal bedømmes på utstillingen. |
  |
Bedømmelse
|
Ulike raser konkurrerer i
hver sin raseklasse.
Innenfor denne klassen
konkurreres det innenfor en
rekke klasser, f.eks.
juniorklasse, åpen klasse,
veteranklasse, vinnerklasse
m.m. Også hanner og tisper
konkurrerer hver for seg i
de respektive klassene.
Den grunnleggende
bedømmingen plasserer de
deltagende hundene på en
plass i forhold til
standarden, det være seg 1.
plass, 2. plass eller 3.
plass. Hunder som er svært
rasetypiske kan i tillegg
vinne et såkalt cert
(sertifikat), et bevis på at
hunden holder såkalt championklasse. Hunder
som oppnår 3 sertifikater
(på vilkår) får status som
norsk utstillingschampion
(N UCH).
Alle hunder som oppnår 1.
plass konkurrerer deretter
innbyrdes om å bli beste
hannhund og beste tispe i
raseklassen. Deretter
konkurrerer disse 2 om å bli
best i rasen (BIR).
Taperen av best i rasen får
tittelen best i motsatt
kjønn (BIM).
Vinnere av
best i rasen
går videre til konkurransen
om å vinne tittelen best
i gruppen (BIG), og
gruppevinnerne går videre
til å konkurrere om tittelen
best in show (BIS),
som er den mest
prestisjefylte tittelen en
hund kan vinne på ethvert
hundeshow. På veien dit
konkurrerer man imidlertid
om flere andre titler, som
tittelen for beste
unghund, beste
hannhund, beste tispe,
beste veteran, beste kull,
beste
juniorhandler m.m.
Kilde:
www.wikipedia.no |
Terminliste for utstilling ,
agility og lydighet - Norsk Kennel Klub
Alle hunder som skal delta på utstillinger
eller andre arrangementer må fremvise gyldig vaksinasjonskort.
 |
|
Foto: Trond Ausdal |
|
|