Hundeaktiviteter


 
 
Hundeaktiviteter



Innhold på denne siden:

nyttig og interessant om:

- valper
- hunder
- jakt og jakthunder
- agility
- utstillinger

Det er forskjellig informasjoner og linker til terminlister og artikler:)

Send oss gjerne en mail til
post@nyvalp.no - med tips om tema til denne siden!
.


 

Valper - forskjellig


nyvalp.no anbefaler å bruke en kjøpekontrakt
ved kjøp og salg - Norsk Kennel Klub (NKK) har
en standard kjøpekontrakt, finn den
her.

 

Artikler - Oppdrett og valp


Artikkelserie om oppdrett skrevet av veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub Astrid Indrebø,
tidligere publisert i Hundesport.


DEL 1: Forberedelser, drømmer og forventninger
DEL 2: Valpen og forventningene om en stjerne
DEL 3: Valg av avlsdyr
DEL 4: Valpens første leveår - sanser og reflekser
DEL 5:
Valpens første leveuker - atferd

 

Foto © Vibeke Brath


 

Artikkel - Valgets kvaler!

"Det er ren lotto, ta hvilken som helst" - "Ta den første som kommer mot deg" - "Den villeste med størst  utforskertrang" - "Den roligste" - "Den med videste nesebor" - eller den pene lille som ligger i kroken der".

Artikkel av Jostein Hellevik

>> .. Les artikkelen her...

 

Artikkel - Å ha valp


Artikkel av Birgit Odde Husom

>>.. Les artikkelen her...

 

 

Hunder - forskjellig

 

Fakta om hunder

I Norge er det ca. 560 000 hunder, hvorav ca. 400 000 er rasehunder. Hunder veier normalt fra 0,5 til over 100 kg, avhengig av rase og kjønn. Tispene har normalt løpetid 1-2 ganger årlig, avhengig av rase. Fruktbarheten er på topp omkring 11.-13. dag i løpetiden, og tispene går drektige i ca. 63 døgn før valpene fødes. I de første 8 ukene etter fødselen lærer så tispa valpene alt de trenger for å klare seg resten av livet. Å ta valpene fra tispa før denne tiden er omme, kan derfor medføre en viss risiko.

Kilde: www.wikipedia.no

 

Islandsk fårehund

 

Veiledning om hold av hund

Brosjyren Veiledning om hold av hund er nyttig, informativ og anbefales å lese. Brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norsk Kennel Klub, Dyrevernsalliansen, Dyrebeskyttelsen Norge, Foreningen for hundeomplassering, Kunnskapsformidling om dyreadferd og produksjonsetikk.

>> Les brosjyren her...

 

Nyttig å lese om hund:
 

Lov om hundehold (hundeloven)

>> Les Lov om hundehold her....

 

Forskrift om hunder

>> Les Forskrift om hunder her....

 

 

Foto © Vibeke Brath

 

 

Jakt og jakthunder

 

Artikkel - Generelt om jaktprøver

Forfatter: Roy Allan Skaret fra www.royalura.com

>> .. les artikkelen her...


 

Engelsk setter
Stående fuglehund


Foto: Gunnar Mårdalen

 

Jakt

Jakthund er et fellesbegrep som benyttes om brukshunder som primært er avlet for oppgaver med å jakte på vilt, sammen med en eller flere jegere. Det finnes en rekke jakthundraser, både for fuglejakt, småviltjakt og storviltjakt. I Norge defineres en jakthund som en hund det er lovlig å benytte til jakt på arter det er tillatt å jakte på.

Hundegrupper
Jakthunder kan inndeles på mange måter. I Norge følger man inndelingen fra FC
I-systemet. Utenfor dette systemet deler man gjerne jakthunder inn i såkalte hounds og gun dogs.

Innenfor FCI-systemet
Innenfor FCI-systemet inngår drivende hunder, skjellende hunder, støtende hunder, stående fuglehunder og apporterende hunder som hundegrupper. Dette er hunder som primært bruker luktesansen, sekundært hørselen og synet.

Utenfor FCI-systemet
Utenfor FCI-systemet inngår de såkalte fuglehundene (støtende-, stående- og apporterende hunder) i gruppen av såkalte gun dogs. I gruppen av såkalte hounds inngår i tillegg til overnevnte grupper dessuten såkalte hetsende hunder og pariahhunder. Hetsende hunder jakter med synet som viktigste sans og utfordrer selv byttet. Gruppen av pariahhunder bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når de jakter. Hetsjakt er imidlertid ikke tillatt i Skandinavia og en rekke andre land i Europa.




Flat coated retreievere
Apporterende fuglehunder

 

Jaktformer

Det finnes flere måter å dele inn jakthunder på, f.eks etter hva slags vilt det skal jaktes på.

Fuglejakt
Fuglehunder er typisk stående-, støtende- eller apporterende hunder som er avlet for jakt på en eller flere fuglearter. Slike hunder blir i noen grad også benyttet til småviltjakt, f.eks. på rødrev. Noen fuglehunder har de beste forutsetningene til å jakte på skogsfugl, mens andre kan være bedre på fjellfugl, vadefugl eller ender. Typiske stående fuglehunder er typer som pointere og settere. Typiske støtende og apporterende fuglehunder er typer som spaniels og retrievere.

Småviltjakt
Småvilthunder er typisk såkalte drivende hunder eller kortjagere, selv om det også finnes andre typer som kan benyttes. Disse hundene er primært avlet for jakt på småvilt, men kan i noen grad også benyttes til storviltjakt.

Typisk småvilt er ekorn, mår, hare, rødrev, bever og grevling m.v. Typiske drivende raser for småvilt er f.eks. støvere og spaniels.

Til småvilt som søker tilflukt i huler og lignende bruker man gjerne såkalte drivende hihunder, eksempelvis dachs, eller hetsende hihunder av terriertypen. Også såkalte treskjellere kan være ypperlig egnet til småviltjakt. Andre typer er såkalte hurtig drivende hunder som mynder, podencoer og flere pariahhunder.

Storviltjakt
Storvilthunder er typisk skjellende (men ikke alltid) hunder av spisshundtypen, men også noen drivende hunder kan egne seg til storviltjakt. Storviljakt med hund kan også inndeles som jakt med løshund (skjellende hunder) og bandhund (hunder som ikke skjeller).

Eksempler på skjellende hunder er f.eks. grå elghund, sort elghund, jemthund, karelsk bjørnehund, svensk elghund og finsk spets m.fl. Disse hundene er primært avlet for jakt på vilt som stilles f.eks. elg og bjørn (stilles på bakken). Kun hunder med en maksimal boghøyde 41 cm er tillatt brukt til rådyr- og hjortejakt (typisk hunder som dachs, drever, basset, beagle og mindre spaniels).


Kilde: www.wikipedia.no


 
Dachshunder
Foto: Kjell Håvard Horverak

 

 

Duetrening - underholdende tidsfordriv?

Ønsker du å avdekke din hunds medfødte egenskaper og virkelig avsløre hva som skjuler seg av instinkter i hunden din? Hvorfor ikke bruke noen få kvelder på å analysere hunden, slik at du kan danne deg et reelt bilde av svakheter og styrke i fuglesituasjoner?

Artikkel av Jostein Hellevik

>> Les artikkelen...

 

Jaktprøve for aller første gang

Jaktprøve kan være en fornøyelse og gi deg gleder langt utover det forventede. Det kan også bli en gedigen skuffelse å høre at dommeren ikke er så begeistret for din øyesten. Tap og vinn med samme sinn, sier et gammelt ordtak. At det gamle ordtaket ikke alltid blir etterfulgt er det mange eksempler på. Her er litt informasjon hvordan du best mulig kan forberede deg på jaktprøve og videre ha en godt grunnlag til å rydde hylla for din aller første jaktpremie.

Artikkel av Jostein Hellevik

>> Les artikkelen...

 


Foto: Jostein Hellevik

 

Skuddtilvenning

Ta med deg en kompis og be han løsne et skudd, mens du sitter på huk 1 meter parallelt fra haglemunningen. Hvis han rett etterpå spør hvordan det føltes, blir han stående der uten få svar. Det eneste du hører i de nærmeste minuttene er slutt på fjernsynslyden, eller lyden av en hylende vekkerklokke som har hengt seg opp. Dette er sjokket du utsetter hunden din for i en jaktsituasjon, og presenterer du dette for din hund i første møte med fugl, kan det få katastrofale følger.

Artikkel av Jostein Hellevik

>> Les artikkelen...

 


Foto: Gunnar Mårdalen

 

 
En god langline til forskjellig jakttrening

 

 
Forskjellige typer apportbukker til jakttrening

 

 

Terminliste - prøver fra Norsk Kennel Klub

 

Prøvereglement - regler for fulgehundprøver
 

 

Agility

 
Foto © Vibeke Brath

 

Agility er en populær hundesport. Sporten byr på fart og spenning med hinderløp, og krever et godt teamarbeid mellom hunden og hundeføreren. Sporten har sin opprinnelse fra England og Crufts Dog Show i London i 1978. Crufts Show Committee medlem, John Varley, hadde fått i oppdrag å lage et morsomt pauseinnslag. John Varley hadde stor interesse for sprangridning og tok utgangspunkt i dette. Han hadde selv lite erfaring med hunder, og fikk hjelp av vennen, Peter Meanwell, som var hundedommer og selv utøver med hund innen lydighetskonkurranser. Han hjalp til med å utforme regler for øvelsen og konstruere hindre. Agulity ble godkjent av Norsk Kennel Klub i januar 1986, som en konkurranseform.

Agility utøves på en agilitybane, der hindre blir satt i system etter bestemte regler. Hindre kan være bommer, vipper, slalåm, tunnel (rør og pølse), bord, lengdehopp, høydehopp, hjulhopp og møne satt i system og kombinasjoner. Det arrangeres også agilitykonkurranser for lag og i hopp. Hoppklassene inneholder ikke hinder med kontaktfelt eller hinder bord.

Det skal være minst 15 hindre med en avstand på mellom 5 og 8 meter. Den totale banelengden hunden skal tilbakelegge skal være mellom 130-150 m. Banestørrelsen kan variere ganske mye, men store baner kan være opp til 30 m x 40 m.

Agility krever trening, trening og atter mer trening om man vil bli god. De beste ekvipasjene kan komme med på landslaget i agility, men de langt fleste velger å drive med denne sporten for sin egen og hundens fornøyelse. Og hundene ser definitivt ut til å elske det.

Det arrangeres konkurranser i agility på lokalplan, nasjonalt plan og internasjonalt plan, herunder også NM, EM og VM. I Norge organiseres agilitymiljøet via de lokale hundeklubbene, med Norsk Kennel Klub som topporgan.

Kilde: www.wikipedia.no -  >> les mer om agility...

 
Foto © Vibeke Brath

 

Terminliste for utstilling, agility og lydighet - Norsk Kennel Klub
 

 
Doberman
Vakt- og vokterhund

 

 

Utstilling

 

Søte nye valper som kanskje skal på utstilling når de blir 9 måneder


Foto © Vibeke Brath

 

Klasser og premiering
 
Juniorklasse:            
Åpen unghundklasse:
Åpen klasse:            
Championklasse:      
Veteranklasse:
9-15 mnd 1-2-3-0 JK
15-24 mnd 1-2-3-9 AUK
over 24 mnd 1-2-3-0 AK
Norske champion
over 7 år 1-2-3-0 AK

 

Foto © Vibeke Brath

 

 
Eksempler på forskjellige typer enkle og pene utstillingsbånd.
De skal helst være diskree og ikke ta fokus bort fra hunden som skal bedømmes på utstillingen.


 

Bedømmelse

Ulike raser konkurrerer i hver sin raseklasse. Innenfor denne klassen konkurreres det innenfor en rekke klasser, f.eks. juniorklasse, åpen klasse, veteranklasse, vinnerklasse m.m. Også hanner og tisper konkurrerer hver for seg i de respektive klassene.

Den grunnleggende bedømmingen plasserer de deltagende hundene på en plass i forhold til standarden, det være seg 1. plass, 2. plass eller 3. plass. Hunder som er svært rasetypiske kan i tillegg vinne et såkalt cert (sertifikat), et bevis på at hunden holder såkalt championklasse. Hunder som oppnår 3 sertifikater (på vilkår) får status som norsk utstillingschampion (N UCH).

Alle hunder som oppnår 1. plass konkurrerer deretter innbyrdes om å bli beste hannhund og beste tispe i raseklassen. Deretter konkurrerer disse 2 om å bli best i rasen (BIR). Taperen av best i rasen får tittelen best i motsatt kjønn (BIM).

Vinnere av best i rasen går videre til konkurransen om å vinne tittelen best i gruppen (BIG), og gruppevinnerne går videre til å konkurrere om tittelen best in show (BIS), som er den mest prestisjefylte tittelen en hund kan vinne på ethvert hundeshow. På veien dit konkurrerer man imidlertid om flere andre titler, som tittelen for beste unghund, beste hannhund, beste tispe, beste veteran, beste kull, beste juniorhandler m.m.

Kilde: www.wikipedia.no

 

Terminliste for utstilling , agility og lydighet - Norsk Kennel Klub

 

Alle hunder som skal delta på utstillinger eller andre arrangementer må fremvise gyldig vaksinasjonskort.

 

 
Foto: Trond Ausdal