Teksten er tillatt brukt på nyvalp.no av Dyreidentitet AS
Les mer om ID-merking av hund på www.dyreidentitet.no

 

 

OM ID-MERKING

Mikrochipmerking av hund
I 1992 startet norske veterinærer arbeidet med innføring av mikrochipmerking og opprettelsen av et eget register for mikrochipmerkete hunder. Aksjeselskapet Dyreidentitet AS ble stiftet i denne forbindelse. Per 01.01.2006 er 808 veterinærer over hele landet tilsluttet selskapet. Norsk Kennel Klub og Dyreidentitet AS innledet tidlig et samarbeid, og fra 1. mai 1994 godkjente Norsk Kennel Klub mikrochipmerking på lik linje med øretatovering. Direktoratet for naturforvaltning godkjente 19. april 1995 mikrochip som merkemetode til ettersøkshunder. Svenska Kennelklubben godkjente mikrochipmerking på lik linje med øretatovering fra 1. januar 1996. Per 01.01.2008 er ca 250.000 norske hunder og katter blitt merket med mikrochip. Denne nye formen for identitets (ID-)merking har fått stor utbredelse på svært kort tid. Mikrochipen, eller transponderen som den også kalles, er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel på 11 x 2,1 mm. Den er forhåndsprogrammert med et 15-sifret nummer. Dette nummeret er forskjellig fra registreringsnummeret i Norsk Kennel Klub, men begge numrene følger hunden resten av livet. Veterinæren injiserer kapselen under huden på venstre side av halsen. ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt og kan sammenlignes med å få en vaksine.

Avlesning
For å lese ID-nummeret fra en mikrochip trengs en avleser. Ettersom metoden er blitt mer og mer vanlig, er utbredelsen av avlesere blitt vesentlig forbedret. Avlesere finnes på tollstasjoner, politi- og lensmannskontorer og hos veterinærer. Videre har en rekke redningssentraler, viltnemder og hundeklubber egne avlesere. Det er ingen restriksjoner på kjøp og bruk av avlesere, slik at privatpersoner (oppdrettere), hundeklubber osv. kan anskaffe egen avleser. Pris på avlesere starter på ca. kr. 2.500,-.

Dyreidentitet AS
Når hunden ID-merkes med en mikrochip setter veterinæren samtidig et merke på stamtavlen og fyller ut et ID-kort i tre eksemplarer. Eier får et, et blir oversendt Dyreidentitet AS og veterinæren beholder det siste. Dyreidentitet AS registrerer hundens mikrochipnummer, registreringsnummer i Norsk Kennel Klub, signalement (rase, kjønn, alder) og eieropplysninger i sin database. Databasen er tilgjengelig på www.dyreidentitet.no og kan dessuten nås hele døgnet på tlf. 800 32900 (Viking Redningstjeneste AS, døgnvakt). Eierskifte skal meldes skriftlig med selgers bekreftelse til Dyreidentitet AS, P.b. 6781, St. Olavs plass, 0130 Oslo. (fax nr. 22994601). Adresseendringer etc. meldes per post eller til post@dyreidentitet.no

Hvorfor mikrochip?
Fordelene med mikrochipmerking er først og fremst at det er en varig og sikker merkemetode, merkingen påfører ikke dyret smerte og metoden kan benyttes allerede kort tid etter fødsel. En annen fordel er at det er umulig å forfalske en mikrochip. Den viktigste ulempen er avhengigheten av spesialutstyr for avlesning av ID-nummeret. Dette kan oppveies ved å feste et merke med informasjon om at hunden er ID-merket til halsbåndet.

Fremtidsutsikter
I fremtiden kan det bli mulig å lagre helseinformasjon i mikrochipene som benyttes til å ID-merke hunder. Dermed vil det være mulig for en veterinær ved hjelp av en avleser å hente opp hele hundens sykehistorie, behandlinger, medisinering osv. uavhengig av hvor hunden tidligere er behandlet. Dette bør i fremtiden kunne gi betydelige gevinster i arbeidet for å fremme hundeavl og -helse. Alle eiere oppfordres derfor til å få hundene sine ID-merket. Ved å sørge for at din hund blir ID-merket sikrer du muligheten for at den kan identifiseres og lettere gjenfinnes dersom den kommer bort, samtidig som det oppfyller krav i forbindelse med bl.a. utenlandsreiser og sykdomsregistrering.

Hvorfor bør hunder ID-merkes?
ID-merking sikrer at eier kan oppspores Hvert år kommer et ukjent antall hunder bort fra sine eiere. Noen blir drept eller skadet i trafikken, noen blir borte under jakt eller turer, mens noen blir stjålet. De fleste bortkomne hunder blir tatt hånd om, men det kan ofte være vanskelig å finne eieren. Umerkede hunder blir i verste fall avlivet dersom ikke eieren kan lokaliseres. For de fleste eiere betyr det mye å få rede på dyrets skjebne. Det er bedre å vite at hunden er død enn å leve i det uvisse.

ID-merking av hunder blir stadig vanligere
Dette skyldes både krav fra myndighetene, f.eks. i forbindelse med utenlandsreiser og økt bevisstgjøring blant hundeeiere om fordelene ved ID-merking. En sikker individ-identifikasjon er en forutsetning i forbindelse med avl, sykdomsbekjempelse, handel, utstillinger, konkurranser, forsikring, grensepasseringer, forskning og avklaring av eierforhold. Før tegning av forsikring er det naturlig at hunden er ID-merket. I nær fremtid vil det offentlige kreve alle hunder ID-merket.

Europa
Fra 1. mai 1994 ble grensene til Europa åpnet som et ledd i EØS-avtalen. Alle som ønsker å bringe hunden sin med på ferie, utstillinger, konkurranser eller paringer i EU/EFTA-land kan gjøre dette uten fire måneders karantene ved hjemkomst. Forutsetningene er at spesifiserte krav til bl.a. vaksinasjon, måling av rabiestiter, antiparasittbehandling og ID-merking er oppfylt.

Skandinavia
I våre nærmeste naboland Danmark og Sverige er det krav om ID-merking av hunder. Alle danske hunder skal være ID-merket innen fylte fire måneder. Den Svenske Kennelklubben (SKK) vedtok å innføre obligatorisk ID-merking av alle hunder registrert etter 1. januar 1997. Norsk Kennel Klub innførte et tilsvarende påbud gjeldende fra 1/1-2001.

 

ID-MERKING AV HUND
 

Metoder for individ-identifikasjon
Det er mange ulike metoder for individuell merking av dyr som kan være aktuelle. Anvendbarheten av de forskjellige metodene vil være avhengig av dyreart og de betingelsene dyra lever under. I tillegg bør den enkelte merkingsmetode tilfredsstille bestemte krav. Metoden skal være dyrevernsmessig akseptabel, dvs. merkingen skal ikke medføre vesentlig smerte og ikke påføre dyret varige mén. Merket bør være så synlig som mulig, slik at identifikasjonen lett kan avleses. Videre bør muligheten for avlesning opprettholdes gjennom hele dyrets levetid uten å forringes. Merkingen må være vanskelig å forfalske, samtidig som utgiftene i forbindelse med merkingen må være akseptable.

Signalement
Dette er den eldste form for individidentifisering. Metoden baseres på beskrivelse av eksteriør, og er avhengig av enighet og utbredelse av vedtatte definisjoner og språk. Nedtegning og avlesning av signalement er derfor forbeholdt personer som har gjennomgått nødvendig opplæring og trening. En vesentlig ulempe er at muligheten for subjektive vurderinger dermed er tilstede. Deler av eksteriøret kan også forandres, enten naturlig over tid eller som et resultat av menneskelig handling.

Halsbånd
Et halsbånd med merking kan inneholde mye og lett tilgjengelig informasjon. Til gjengjeld er metoden usikker da informasjonen er lett å endre. Det er også en fare for kvelning eller sultedød dersom halsbåndet setter seg fast, og dyrets bevegelsesfrihet hemmes.

Frysemerking
Frysemerking er en smertefri merkingsmetode som medfører enten at melanocyttene i hårfolliklene ødelegges eller at hele hårfollikkelen ødelegges. Metoden har hatt stor utbredelse i hestemiljøene, og har vært regnet for å være bedre enn tatovering ettersom yngre individer kunne merkes og muligheten for å overføre patogener kunne unngås.

Øretatovering (tangmerking)
Øretatovering utføres ved at det tatoveres et nummer på innsiden av venstre ørelapp (i helt spesielle tilfeller benyttes høyre ørelapp eller lyskefolden) med en spesiell tang etter at dyret har fått en beroligende og smertestillende sprøyte. Allikevel medfører inngrepet et ubehag. Tatovering uten at dyret er tilført smertestillende medikamenter er svært smertevoldende. Den største fordelen med tatoveringen er at den er lett synlig og kan avleses uten spesielt avlesningsutstyr. Ulempen er at tatoveringen falmer over tid, slik at tallene blir uleselige. En annen ulempe er at metoden krever bedøvelse av dyret, noe som gjør den mindre egnet til bruk på unge dyr.

Mikrochip-merking (elektronisk merking)
Denne formen for identitetsmerking har fått stor utbredelse de siste ti årene. Den lille elektroniske brikken ligger inne i en liten glasskapsel på 11 x 2,1 mm. Id-merking med mikrochip er ikke smertefull og kan sammenlignes med å få en vaksine. Veterinæren injiserer kapselen under huden på dyret. Mikrochipen, eller transpondereren, er på forhånd programmert med et nummer. Dette nummeret vil følge dyret resten av livet. Mikrochipen blir omkapslet av bindevev og forblir på plassen for injeksjonen resten av livet. For å avlese id-nummeret fra en mikrochip trengs en skanner. Fordelen med mikrochipmerking er først og fremst at det er en varig og sikker merkingsmetode som ikke påfører dyret smerte, og som derfor kan benyttes allerede på valpestadiet. En annen fordel er at det er umulig å forfalske en mikrochip.

Ulempen med mikrochip er at den ikke synes, så ingen kan se om dyret har eier eller ikke. For å finne ut det, må dyret forflyttes til nærmeste skanner, men utbredelsen av skannere øker. Metoden er ikke feilfri; det har forekommet at mikrochip "vandrer" i underhudsvevet og at enkelte har sviktet teknisk. Imidlertid er disse problemene sjeldne.

Andre metoder
Brennmerking, fargemerking, øreinnsnitt, tatovering, ringmerking, øremerking, radiomerking, neseavtrykk, blodtyping, DNA-"fingerprinting".

Standardisering
Det foreligger en internasjonal enighet om en ISO-standard* for mikrochip til dyr. Denne standarden er noe ulik FECAVA-standarden** som tidligere ble benyttet. ISO-standarden er blitt en felles standard for smådyr, hest og produksjonsdyr (ISO 11784 og ISO 11785). Nyere skannere gjenkjenner begge standarder. ISO-standarden stiller definerte krav til såvel skannere som mikrochip. En ISO-skanner skal kunne lese mikrochip-teknologi FDX A (Full Duplex A) og HDX (Half Duplex). Videre skal den gjenkjenne FECAVA-standarden. HDX-teknologi brukes i plast-øremerker til produksjonsdyr. Både Norsk Kennel Klub, Dyrebeskyttelsen Norge og Direktoratet for naturforvaltning godkjenner merking med mikrochip på lik linje med øretatovering.

*ISO: International Standardization Organization
**FECAVA: The Federation of European Companion Animal Veterinary Associations